FKH2002 Søm og design for bærekraft Emneplan

Emnet Søm og design for bærekraft skal gi studentene en teoretisk og praktisk forståelse av fagområdet. Emnet bygger på kunnskaper og ferdigheter i tekstil og design fra første studieår. I emnet fokuseres det på tekstilt arbeid i to- og tredimensjonale form, samt praktisering av design for bærekraft. Innholdet bør sees i sammenheng med profesjonsfaget og praksisopplæringen.

Admission to the programme.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skapende arbeid i to- og tredimensjonale form.
• har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper, samt vedlikehold av redskap og utstyr.
• har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i materialbearbeiding og verkstedarbeid.
• har kunnskap om materialers og produkters livsløp og deres miljøpåvirkning.
• har kunnskap om prinsipper og praksiser i design for bærekraft og bærekrafttematikk i kunst.

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante materialer, teknikker og redskaper i arbeid med to- og tredimensjonal form.
• kan anvende digitale medier i skapende arbeid og formidling.
• kan anvende fagbegrep og fagteori om materialer og design for bærekraft i akademisk tekst.
• kan beskrive produkters livsløp og praktisere design for bærekraft i design-, kunst og håndverk.
• kan anvende HMS-tiltak i materialbearbeiding og verkstedarbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for undervisning i idéutvikling og design- og håndverksprosess.
• kan reflektere over sammenhenger mellom design, produkt, materialer, helse og miljø.

I studiet brukes det arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, seminar, veiledning og faglig diskusjon, og det forutsettes aktiv deltagelse i undervisningen. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, ferdigheter og faglige forståelse. Det forventes at studenten anvender pensum i emnet, samt innhenter og anvender relevant fagstoff utenfor pensum.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20% fravær i emnet.

Individuell mappeeksamen som inkluderer:

• Material- og teknikkutprøvinger.
• Ferdigstilt praktisk skapende arbeid.
• Skriftlig del der fagteori og profesjonsforankring og helse, miljø og sikkerhet (HMS) inngår. Omfang på 2000-2500 ord.

Eksamensresultat kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavebesvarelsene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can discuss theories, models and methods used in mental health care practice
• can assess the purpose of and challenges relating to classification and diagnosis systems for mental health complaints
• can identify key vulnerability and risk factors relating to mental health problems from a biopsychosocial perspective
• can describe and assess the development of mental healthcare services for users, patients and next of kin
• can critically assess the individual’s right to autonomy and user participation, and is familiar with important ethical problems and considerations in the development of equitable health services
• can assess the overarching conditions that are significant to improvement processes in mental health care

Skills

The student

• can disseminate core theoretical and research-based knowledge in the field in writing and orally
• can participate in academic and health and social policy discussions that promote knowledge about the field of mental health, and can communicate the user/patient's perspective
• can critically assess health and social policy, and legal and financial framework conditions for working in mental health care
• can analyse empirical data, theory and research that deal with development, vulnerability, protection and consequences of mental health complaints
• can demonstrate thorough professional insight and understanding of individual users/patients, families and networks
• can analyse their own profession’s contribution to interdisciplinary cooperation at various levels and can apply this knowledge in the coordination of user-oriented services
• can apply academic literature and research in their own development project

General competence

The student

• can integrate the UN Sustainable Development Goals on good health and well-being, and less inequality in ethical and professional problems related to mental health and mental health complaints, including substance abuse and dependency problems
• can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when planning mental health care
• can reflect and contribute to discussions based on professional and research knowledge, user knowledge and experiential knowledge
• can disseminate relevant problems, analyses and research results in a way that meets research ethics requirements

Language of instruction: Norwegian

The purpose of this course is to introduce students to the framework conditions, theory and research in mental health care.

Research, treatment, care and preventive work with people with mental health conditions requires an interdisciplinary understanding and approach. The course discusses basic concepts such as mental health, mental health complaints, substance abuse and dependency problems related to mental health care. It has an emphasis on a biopsychosocial model for individually-adapted prevention and care across disciplines and different mental health complaints, substance abuse and dependency problems. Ethical aspects and the relationship between mental health care workers and users/patients will be thematised throughout the course.

Master's Degree Programme in Health Sciences - specialisation in Mental Healthcare and Advanced Programme in Mental Health Care is carried out jointly.

The course will use varied, student-active work methods. It includes e-learning modules, study groups, lectures, seminars and self-study. Compulsory lectures covering the syllabus are used to present subject matter, with discussions and written coursework requirements.