FKH1101 Kunst- og designhistorie Emneplan

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om de store linjene i kunsthistorien fra oldtiden til 1900
• har kunnskap om hovedlinjer i designhistorien fra 1850-1900
• har kunnskap om relevant fagterminologi
• har kunnskap om arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tiden og det samfunn det ble laget i
• har kjennskap til sentrale museer og gallerier rettet mot skole, barn og ungdom

Ferdigheter

Studenten:

• kan enkle metoder for å analysere verk innenfor kunst, arkitektur og design
• kan bruke varierte formidlingsformer tilpasset ulike elevgrupper og situasjoner
• kan samarbeide og aktivt delta i grupper om framlegging av fagstoff
• kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på et tilfredsstillende faglig nivå
• kan anvende relevant faglitteratur innenfor kunst- og designhistorie og referere korrekt i skriftlig arbeid

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan bruke ulike digitale søkeverktøy til å finne relevante kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan reflektere over hvordan visuelle og materielle kulturytringer kan inspirere til egen idéutvikling og skapende arbeid for elever i skolen
• kan anvende kunnskaper i kunst og designhistorie på praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kunst- og designhistorie tilpasset ulike alderstrinn
• kan se sammenhenger mellom kunst- og designhistorie og andre fag/fagområder i skolen

Arbeids- og undervisningsformer som brukes er bl.a. forelesninger, presentasjoner, og omvisninger der studentene deltar med innlegg. Forelesningene, omvisninger og museumsbesøk vil ikke dekke alle områder av pensum.

Kunst- og designhistorie er viktige elementer i prosjekt og temaarbeid.

Det forventes at studenten arbeider selvstendig med pensum og deltar aktivt i obligatorisk undervisning.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. 

Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.

Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 1.-4. trinn og 5.-7. trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. Pedagogikk og elevkunnskap er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager.  Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager.

Vurdering

Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. 

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:

• fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
• dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).

Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.

Det benyttes to interne sensorer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

1. studieår:

• Fag I: Norsk
• Fag 1: Norsk
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag II: Matematikk
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag IV
• Fag IV
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

1. studieår på master: 

• Masterstudium. Må inkludere 10 dager praksis og 30 studiepoeng "skolefag" for å oppnå grunnskolelærersertifisering

2. studieår på master:

• Masterstudium

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009
• Lov om universiteter og høyskoler
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Emnet overlapper 10 studiepoeng mot FKH1100.