EPN-V2

FKH1100 Kunst- og designhistorie Emneplan

Engelsk emnenavn
Art and Design History 1
Studieprogram
Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk

Innledning

  • helse- oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk
  • velferdsstaten
  • lærerens arbeidsoppgaver, roller og funksjoner knyttet til yrkesopplæring i helse- og oppvekstfag
  • etikk, lover og styringsdokumenter i lærerprofesjonen og i helse- og oppvekstyrkene
  • kartlegge egen kompetanse og analysere eget behov for kompetanseheving
  • grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrategier samt hvordan dokumentere læring
  • samfunnets verdigrunnlag som inkluderer etikk, yrkesetikk og dannelse
  • yrkesrettet og didaktisk opplæring i skole og arbeidsliv
  • god bruk av kilder og kildekritikk
  • observasjon og kartlegging som grunnlag for tilrettelagt og differensiert opplæring
  • planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesopplæring i videregående skole

Praksis

10 dager yrkesfaglig praksis.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om de store linjene i kunsthistorien fra oldtiden til 1900
  • har kunnskap om hovedlinjer i designhistorien fra 1850-1900
  • har kunnskap om relevant fagterminologi
  • har kunnskap om arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tiden og det samfunn det ble laget
  • har kjennskap til sentrale museer og gallerier rettet mot skole, barn og ungdom

Ferdigheter

Studenten:

  • kan enkle metoder for å analysere verk innenfor kunst, arkitektur og design
  • kan bruke varierte formidlingsformer tilpasset ulike elevgrupper og situasjoner
  • kan bruke visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy
  • kan samarbeide og aktivt delta i grupper om framlegging av fagstoff
  • kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på et tilfredsstillende faglig nivå
  • kan anvende relevant faglitteratur innenfor kunst- og designhistorie og referere korrekt i skriftlig arbeid

Generelle kompetanse

Studenten:

  • kan bruke ulike digitale søkeverktøy til å finne relevante kilder til oppgaver og prosjektarbeid
  • kan reflektere over hvordan visuelle materielle kulturytringer kan inspirere til egen idéutvikling og skapende arbeid for elever i skolen
  • kan anvende kunnskaper i kunst og designhistorie på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning i kunst- og designhistorie tilpasset ulike alderstrinn
  • kan se sammenhenger mellom kunst- og designhistorie og andre fag/fagområder i skolen

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer som brukes er bl.a. forelesninger, presentasjoner, og omvisninger der studentene deltar med innlegg. Forelesningene, omvisninger og museumsbesøk vil ikke dekke alle områder av pensum.

Kunst- og designhistorie er viktige elementer i prosjekt og temaarbeid.

Det forventes at studenten arbeider selvstendig med pensum og deltar aktivt i obligatorisk undervisning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 80% deltagelse ved obligatorisk undervisning
  • en skriftlig individuell oppgave om et selvvalgt verk innenfor et oppgitt tema (1500-1700 ord)
  • en presentasjon på museum - utført som gruppearbeid (to eller tre studenter) for medstudenter og emneansvarlig i løpet av studieåret

Vurdering og eksamen

Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager om et selvvalgt verk innenfor et oppgitt tema. (ca. 1500-1700 ord).

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Sensorordning

Vurderes av emneansvarlig og en intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig.