FK2200 Helse i kroppsøving Emneplan

Helse har historiske sett vært en sentral begrunnelse for kroppsøving, og er det fortsatt i dag. Det inngår spesielt i det tverrfaglige overordnede målet "Folkehelse og livsmestring" i den nye delen av læreplanen. Lærere må derfor kunne legge til rette for helsefremmende opplæring og trening. Kroppsøving har slikt sett et samfunnsmandat til å gi barn og unge et godt forhold til egen kropp og fysisk aktivitet, og gjennom dette evne til å ta vare på egen helse. Helse er et helhetlig begrep som omfatter fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Kroppsøving som fag skal ivareta alle disse aspektene. Både elever og kroppsøvingslærere bør ha kunnskap om ulike perspektiv på helse. Emnet vil ta for seg grunnleggende sammenhenger mellom aktivitet og helse og problematisere både syn på kropp og helse fra ulike faglige perspektiver.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i relevante teorier og metoder for observasjon, analyse og vurdering av bevegelsesmønstre
• har kunnskap om treningsplanlegging, treningsprinsipper og treningsmetoder
• har kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon og hvordan man foretar en organisk- og mekanisk analyse av ulike bevegelsesaktiviteter
• har kunnskap om ungdoms utvikling og læring med tanke på undervisning på idrettsfag
• har kunnskap om kroppens adaptasjon til ulike treningsformer og metoder
• har kunnskap om forebyggende og behandlende aktivitet ved ulike idrettsskader
• ha kunnskap om læreplanene for de fire obligatoriske programfagene på studieretning idrettsfag.

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke elektroniske og digitale læremidler som for eksempel bilder og video, EMG-analyseverktøy, treningsplanleggere
• kan vurdere elevers bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for inkluderende undervisning og tilpasset opplæring
• kan integrere praktisk-metodiske kunnskaper og ferdigheter fra aktivitetslære med basisfag og fagdidaktikk for å oppnå en helhetlig forståelse av hvordan kroppen fungerer
• kan anvende kunnskap innen basisfag og fagdidaktikk i arbeidet med å legge til rette for og lede læringsarbeid innen kroppsøving og idrettsfag
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i idrettsteoretiske fag på studieretning idrettsfag.

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å veilede i undervisning i kroppsøving og idrettsfag
• kan forstå utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i kroppsøving og idrettsfag

Undervisningen består av både praktisk og teoretisk undervisning.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Godkjent innlevering av første utkast av en skriftlig oppgave og deltakelse på en obligatorisk veiledning til oppgaven. Endelig versjon av oppgaven utgjør første deleksamen i emnet.
• 80 % deltakelse i praktisk-metodisk aktivitetslære
• 80 % deltakelse på seminarer

Eksamen består av to deleksamener:

Deleksamen 1

Individuell, skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2700 ord +/- 10 %.

Deleksamen 2

Individuell praktisk-metodisk eksamen med muntlig del. Varighet ca. 45 minutter.

Ny/utsatt eksamenVed gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Deleksamen 1 kan omarbeides ved ikke bestått karakter. Deleksamen 2 må tas på nytt. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Alle hjelpemidler tillatt.

Deleksamen 2: Ingen hjelpemidler tillatt.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. Deleksamen 1 utgjør 49 % og deleksamen 2 utgjør 51 % av samlet karakter for emnet. Begge deler må være bestått for å få karakter.

Deleksamen 1: Interne sensorer.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

• Fagdidaktikk
• Anatomi og fysiologi
• Treningslære
• Bevegelseslæring
• Individuelle idretter og aktiviteter
• Ferdighetsutvikling