FARMA1310 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi Emneplan

Emnet omfatter utvalgte temaer fra biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi. I biokjemi fokuseres det på strukturelle og funksjonelle aspekter av biologiske molekyler som proteiner (inkludert enzymer), karbohydrater, lipider og nukleinsyrer samt grunnleggende biokjemiske prosesser og energiomsetning i humane celler.

Cellebiologien tar for seg humane cellers struktur/organisering og hendelsesforløpet i cellesyklusen. Transport over plasmamembranen, signaloverføring/kommunikasjon mellom celler og informasjonsflyten fra DNA til proteinsyntese er også sentralt.

Mikrobiologi gir en innføring i hovedgruppene av mikroorgansimer (eubakterier, fungi) og virus med vekt på undergrupperinger av særskilt relevans for farmasi og medisin. Andre sentrale temaer er virkningsmekanismer for antibiotika og prosessene som ligger til grunn for utvikling av resistens, og identifikasjon og klassifisering av mikrober. Laboratoriekurset gir en innføring i grunnleggende molekylærbiologiske og mikrobiologiske teknikker. I den praktiske delen vil studentene også utføre enkle diagnostiske tester.

Emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng:

Biokjemi 5 studiepoeng

Cellebiologi 5 studiepoeng

Mikrobiologi 5 studiepoeng

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• har detaljert kunnskap om utvalgte biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåte
• har detaljert kunnskap om humane cellers oppbygging
• har kunnskap om enzymers funksjon som biologiske katalysatorer og humane cellers energiomsetning
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i transportprosesser, signaloverføring og regulering av celledeling i humane celler
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsflyten fra DNA til proteiner i humane celler
• har kunnskap om strukturelle trekk og egenskaper som kjennetegner eubakterier, fungi og virus samt deres betydning innen farmasi og human medisin
• kan gjøre rede for aktuelle metoder brukt for identifikasjon og klassifisering av mikrober
• kan gjøre rede for antibiotikas struktur og virkningsmekanismer samt forklare hvordan resistens oppstår

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre utvalgte metoder for påvisning og måling av makromolekyler i biologisk materiale
• kan utføre basale genteknologiske analyser
• kan ved bruk av sterilteknikk isolere, rendyrke, identifisere og resistensbestemme ikke-kravstore mikrober
• kan tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester
• kan i samarbeid med andre studenter planlegge, gjennomføre og presentere skriftlig og muntlig laboratorierelaterte prosjektoppgaver innen fagfeltene som emnet omfatter

Arbeids- og undervisningsformer omfatter forelesninger, seminarer og praktisk laboratoriearbeid. Deler av undervisningen er organisert som «omvendt undervisning». Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd og tiden ved universitetet vil bli brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid.

Studentene jobber gruppevis på laboratoriet. Gruppene skal planlegge og skrive en rapport med formatet til en vitenskapelig artikkel om et selvvalgt laboratorieforsøk. Rapporten inngår som pensum i emnet, og skal også presenteres muntlig. Tilbakemeldinger gis av faglærer og medstudenter.

Undervisningen og oppfølgingen på seminar og på lab foregår på engelsk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med muntlig fremlegg
• skriftlig rapport i gruppe på 2-4 studenter, 5000 ord (+/- 10 %), med påfølgende muntlig presentasjon. Rapporten kan skrives og presenteres på engelsk eller norsk.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer. Oppgaveteksten gis på engelsk, men studenten kan velge å skrive sin besvarelse på engelsk eller norsk.

Ingen.

Gradert skala A-F

En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 30 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.