FARB2200 Fysiologi og farmakologi 1 Emneplan

Emnet omhandler hvordan legemidler påvirker kroppen og hvordan legemidler brukes ved ulike terapiområder. Sentrale tema er grunnleggende farmakodynamikk og -kinetikk, det perifere nervesystem, sentralnervesystemet, det endokrine system, muskler og skjelett og mage-tarm-systemet. Det fokuseres på regulering av funksjonen til de nevnte organsystemene, samt patofysiologi ved utvalgte sykdommer og legemidler til behandling av disse.

Studenten kan maksimalt mangle ett bestått emne fra første studieår. Del-eksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 er unntatt fra progresjonskravet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale farmakodynamiske begreper og farmakokinetiske prosesser
• kan beskrive oppbygging, struktur og funksjon til det perifere nervesystem, sentralnervesystemet, det endokrine system, muskel- og skjelettsystemet og fordøyelsessystemet
• kan gjøre rede for regulering av funksjonen til de nevnte organsystemene
• kan forklare cellulære/molekylære virkningsmekanismer for legemidler og endogene signalstoffer knyttet til de nevnte organsystemene, inkludert målmolekyler og signalveier
• kan forklare farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av aktuelle legemiddelgrupper
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom fysiologi, patofysiologi og prinsipper for legemiddelbehandling ved utvalgte terapiområder

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende farmakokinetiske beregninger
• kan anvende kunnskap om virkningsmekanismer, effekter og bivirkninger i vurdering av legemiddelbehandling ved utvalgte terapiområder
• kan formidle og diskutere aktuelt fagstoff med medstudenter
• kan arbeide individuelt og i gruppe med en problembasert tilnærming til aktuelt fagstoff

Generell kompetanse

Studenten

• har et bevisst forhold til legemiddelbruk ved utvalgte terapiområder
• har grunnlag for å sette seg inn i virkningsmekanismer til nye legemidler og behandlingsprinsipper innenfor utvalgte terapiområder

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskaper om ulike barndomsdiskurser og innsikt i vilkår for barnehageutvikling
• har avansert kunnskap om forskning om kvalitet i barnehager
• kan analysere sentrale aspekter ved barnehagers hverdagsliv, barns posisjoner og rettigheter samt barnehagen som arena for relasjonsbygging, inkludering, livskvalitet og livsmestring.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon.
• kan analysere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på forskning som berører barns hverdagsliv i barnehagen, trivsel og utviklingsmuligheter.
• kan vurdere etiske dilemmaer i tilknytning til kompleksiteten ved profesjonsutøvelse i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere relevansen av aktuell forskning om barnehagen som oppvekst- og erfaringsarena for alle barn i et inkluderende hverdagsliv
• kan analysere sentrale teoretiske perspektiver på kvalitet og hverdagsliv i barnehager.
• kan identifisere og faglig argumentere for nye forskningsspørsmål med relevans for barnehagesektoren.

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer

Studenten skal skrive en skisse til individuell oppgave, som danner grunnlag for eksamen. Studenten velger selv tema for denne skissen med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur, 1200 ord +/- 10 %. Litteraturliste kommer i tillegg. Det gis veiledning i skriveprosessen.

• Skissen skal presenteres i et obligatorisk felles dagsseminar (midtveis i emnet).

Skissen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Dersom studenten er forhindret fra å delta på seminaret, må skissen presenteres etter avtale med emneansvarlig.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven er en bearbeidet og utvidet versjon av den godkjente skissen fra arbeidskravet. Oppgaven skal være på 4000 ord (+/- 10%) Litteraturliste kommer i tillegg.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.

A - F