FARB2100 Biofarmasi og legemiddelformulering Emneplan

Kalkulator.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 30 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive oppbygging og funksjon av biologiske barrierer
• kan forklare relevante hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater
• kan gjøre rede for faktorer som kan begrense virkestoffers biotilgjengelighet og påvirke legemidlers biofarmasøytiske egenskaper
• kan forklare valg av virkestofform, formulering og administrasjonsvei i forbindelse med legemiddelutvikling
• kan gjøre rede for hvordan holdbarhetstid og oppbevaringsbetingelser for et legemiddel fastsettes
• kan vurdere bruk av ulike legemiddelformuleringer ut fra pasientens tilstand og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra preparatomtaler (SPC) og eventuelle andre farmasøytiske oppslagsverk
• behersker grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer
• kan vurdere om en legemiddelbatch overholder spesifikke kvalitetskrav
• kan presentere et tildelt aktuelt faglig tema til sine medstudenter

Generell kompetanse

Studenten

• har et grunnlag for å identifisere innovative formuleringer samt kritiske trinn i legemiddelutvikling og -fremstilling
• har et grunnlag for å sette seg inn i formuleringsprinsippet til nye legemidler
• kan vurdere muligheter for individuell tilpasning av legemiddelformulering for å skape best mulig helse på individnivå
• har et bevisst forhold til valg av egnet formulering og administrasjonsvei
• har en forståelse for farmasøytens rolle innenfor legemiddelutvikling og -fremstilling

Gradert skala A-F.

Emnet omfatter utvalgte temaer fra biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi. I biokjemi fokuseres det på strukturelle og funksjonelle aspekter av biologiske molekyler som proteiner (inkludert enzymer), karbohydrater, lipider og nukleinsyrer samt grunnleggende biokjemiske prosesser og energiomsetning i humane celler.

Cellebiologien tar for seg humane cellers struktur/organisering og hendelsesforløpet i cellesyklusen. Transport over plasmamembranen, signaloverføring/kommunikasjon mellom celler og informasjonsflyten fra DNA til proteinsyntese er også sentralt.

Mikrobiologi gir en innføring i hovedgruppene av mikroorgansimer (eubakterier, fungi) og virus med vekt på undergrupperinger av særskilt relevans for farmasi og medisin. Andre sentrale temaer er virkningsmekanismer for antibiotika og prosessene som ligger til grunn for utvikling av resistens, samt identifikasjon og klassifisering av mikrober.

Laboratoriekurset gir en innføring i grunnleggende molekylærbiologiske og mikrobiologiske teknikker. I den praktiske delen vil studentene også utføre enkle diagnostiske tester.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vise bred kunnskap om farmasøytrollen innenfor apotekets kjerneområder
• kan vise bred kunnskap om håndtering av legemidler i apotek
• kan gjøre rede for apotekets kvalitets- og internkontrollsystemer
• kan beskrive og forklare hvordan rekvirering og bruk av veterinærlegemidler kan bidra til å sikre god dyrehelse og mattrygghet
• kan gjøre rede for bruk av relevant medisinsk utstyr
• kan beskrive nasjonal legemiddelforsyning og legemiddelberedskap

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta selvstendige vurderinger og ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon i henhold til lover og forskrifter
• kan beherske veiledning og faglig rådgivning som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk, basert på evidensbasert legemiddelinformasjon
• kan identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer
• kan gi råd om selvmedisinering og informere om livsstilsfaktorers innvirkning på helsen i dialog med apotekbrukere
• kan utføre farmasøytiske tjenester i apotek
• kan bedømme når egenomsorg er tilstrekkelig og når pasienten må henvises til annet helsepersonell
• kan bruke og følge opp internkontrollsystemer, herunder apotekets prosedyrer og avvikssystem
• kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper av kunder og helsepersonell

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i og forståelse for hvordan legemiddelovervåking, kvalitetssystemer og kvalitets- og forbedringsarbeid bidrar til trygg legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet
• har innsikt i og forståelse for egne begrensninger, kan reflektere over og være bevisst eget arbeid, egen profesjon og farmasøytens rolle i apoteket, samfunnet og i samarbeid med annet helsepersonell
• har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
• kan reflektere over kvaliteten og validiteten i informasjonen som gis fra ulike informasjonskilder
• har digital kompetanse og kan bruke digitale verktøy og ivareta digital sikkerhet

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten

• kan beskrive utvalgte biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåte
• kan beskrive humane cellers oppbygging
• kan gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer og humane cellers energiomsetning
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i transportprosesser, signaloverføring og regulering av celledeling i humane celler
• kan gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsflyten fra DNA til proteiner i humane celler
• kan gjøre rede for strukturelle trekk og egenskaper som kjennetegner eubakterier, fungi og virus, samt deres betydning innen farmasi og humanmedisin
• kan gjøre rede for aktuelle metoder som brukes til identifikasjon og klassifisering av mikrober
• kan gjøre rede for struktur og virkningsmekanismer til utvalgte antibiotikagrupper, samt forklare hvordan antibiotikaresistens oppstår

 Ferdigheter

Studenten 

• kan utføre utvalgte metoder for påvisning og måling av makromolekyler i biologisk materiale under veiledning
• kan utføre basale genteknologiske analyser under veiledning
• kan utføre utvalgte metoder for isolering, rendyrking, identifisering og resistenstesting av lite kravstore mikrober under veiledning
• kan presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester
• kan planlegge og gjennomføre en laboratorierelatert prosjektoppgave innen emnets tematikk samt presentere resultatene både skriftlig og muntlig.

Generell kompetanse

Studenten

• kan relatere cellebiologi, biokjemi og mikrobiologi til farmasøytiske problemstillinger
• kan formidle sin forståelse av cellebiologi, biokjemi og mikrobiologi

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å bestå del 1 praksis:

• obligatoriske oppgaver knyttet til praksis, som definert i praksisheftet

De skriftlige oppgavene vurderes av praksisveileder eller faglærer ved utdanningen. Studenten har inntil tre forsøk på å få godkjent skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis. Dersom et skriftlig arbeid ikke blir godkjent, må dette omarbeides og leveres på nytt. En student som får ikke godkjent etter første eller andre forsøk vil få individuell tilbakemelding og råd om hva som må forbedres for å få godkjent arbeidskravet. Dersom det tredje forsøket på et skriftlig arbeidskrav heller ikke godkjennes, blir praksis registrert som ikke bestått. Dette teller som ett (1) forsøk på å bestå praksis.

Merk at det er krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksis. For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» i programplanens hoveddel.

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 30 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

• 10 studiepoeng overlapp med FARMA1200 Organisk kjemi.