FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning Emneplan

Undervisningsspråk er engelsk. For norske studenter undervises temaet helseforvaltning på norsk.

Fellesemnet er utarbeidet for alle bachelorutdanningene ved Fakultetet for helsevitenskap som inngår i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).  

Emnet omfatter folkehelse og helseforvaltning. I folkehelseloven er folkehelse definert som "befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning". Emnet omhandler hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på risikofaktorer knyttet til helse. Utdanning, arbeid og levekår, miljø og internasjonale føringer er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Flere av de internasjonale bærekraftsmålene retter oppmerksomhet mot hvordan man kan bidra til å motvirke folkehelserisikofaktorer.

I helseforvaltningsdelen vektlegges en grunnleggende forståelse av helsetjenestens organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. For internasjonale studenter vil fokus være den nordiske velferdsmodellen.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:   

Kunnskap      

Studenten kan

• beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet   
• beskrive det epidemiologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid   
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet  
• beskrive helse -og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering  
• kjenner til relevante lover og forskrifter for helse- og sosialtjenesten   
• beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltagelse, inkludering og opplevelse av helse    
• beskrive bærekraftmålene og målenes betydning for folkehelsen

Ferdigheter  

Studenten kan  

• reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd   
• finne, vurdere og henvise til helsefremmende og forebyggende strategier, organiseringer og tiltak i lys av bærekraftmålene  
• reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten  

Studenten må ha bestått emnet JB2200 Journalistisk fortelling og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har:

• dybdekunnskap om dramaturgi og fortellerteknikker
• forståelse for ulike medieformaters særpreg og egenskaper i journalistiske fortellinger
• forståelse for hva slags ideer som egner seg til å lage fortellende journalistikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• benytte ulike dramaturgiske modeller
• gjøre observasjoner og intervjuer for journalistiske fortellinger
• skildre gjennom scener
• utvikle fortellinger, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
• bruke lyd, bilde og tekst i samspill for å styrke fortellerteknikken
• starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere over hvordan ulike medieformater egner seg til ulike fortellende prosjekter
• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende og etisk forsvarlig måte
• analysere og vurdere journalistiske fortellinger med et kritisk og reflektert blikk.

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Praktisk produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Workshop og forelesninger i plenum (med gruppearbeid)
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell/gruppevis oppgaveløsning med tilbakemelding fra medstudenter og lærer

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Workshopdeltakelse: Delta på to workshops (som omhandler blant annet intervjuteknikk; fortelling og teknikk med video-/fotowork eller fortelling og teknikk med lyd; pitching; osv) med en varighet på inntil én uke.
• Arbeidskrav 2: Analyseoppgave (individuelt): Studenten må analysere et medieprodukt (reportasje) utdelt av læreren. Selve analysen som skal leves skal være 5-6 sider.
• Arbeidskrav 3: Produksjonsoppgave (individuelt eller to og to): Portrett m/refleksjonsnotat (portrettets medium er valgfritt). Lag et kort portrett av en person som du tror vil interessere et bredt publikum. Portrettobjektet skal velges ut og portrettet skal lages med tanke på at det kan publiseres i en bestemt redaksjon (presiser hvilket). Omfanget varierer ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster.

Obligatorisk aktivitet:

• Det er obligatorisk å delta på minst 75 prosent av forelesningene. Ved fravær over 25 prosent mister studenten retten til å gå opp til eksamen. I enkelte tilfeller kan faglæreren gjøre en individuell vurdering av om en kompensasjon er mulig. Begrunnelsen for tilstedeværelseskravet er at studenten da får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som ikke kan tilegnes kun ved å lese pensum og/eller ta eksamen.

Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk. De tre arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne ta eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. 

Etter det tredje arbeidskravet vil resten av emnet fokusere på den store fortellende reportasjen, som til slutt vil være produktet studenten leverer som del én av eksamen. Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon.

Studentene skal løse den store fortellende reportasjen med hovedvekt på det mediet de har valgt å spesialisere seg i (skrift, lyd eller video). Studenter kan jobbe enten individuelt eller to og to på denne reportasjeoppgaven.

Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen (TP), som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Eksamen er todelt. Del én er den store fortellende reportasjen (på selvvalgt medieplattform, dvs. skrift, lyd eller video) som studentene har laget i løpet av emnet. Studentene kan jobbe enten individuelt eller to og to på selve reportasjen. Del 2 er en individuell, justerende muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned. Varigheten av den muntlige eksamenen kan være på inntil en halvtime.

Reportasjens omfang vil variere avhengig av hvilke plattformer som benyttes, men alle reportasjer skal leveres som en nettside med tittel, presentasjonstekst og foto. Omfanget vil spesifiseres i oppgavetekster.

Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen.

Klagefrist på del 1 av eksamen løper fra karakteren er endelig etter del 2 muntlig eksamen. Dersom karakteren blir endret etter klagesensur blir det avholdt ny justerende muntlig eksamen. Ved stryk kan revidert reportasje leveres inn én gang. Kandidaten må da også fremstille seg til muntlig eksamen.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A - F