ERGOBPRA1 Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 1 Emneplan

Gjennom systematisk arbeid og terapeutisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å muliggjøre aktivitet og deltakelse. Praksis utgjør en tredjedel av studiet og er en svært viktig del av ergoterapeututdanningen. I denne første lengre praksisperioden får den enkelte student egen erfaring fra ett praksissted, samtidig som studentkullet samlet får innblikk i variert ergoterapeutisk yrkesutøvelse, ettersom praksisplassene kan være på alle arenaer der det jobber ergoterapeuter.

Emnet er en teoretisk og praktisk innføring i grunnleggende nyhetsjournalistikk. Studentene trener på den journalistiske arbeidsprosessen, med særlig vekt på sjanger, etikk og kildekritikk. Emnet er ment å inspirere og motivere studentene til journalistyrket.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering i det norske helse- og velferdssystemet
• kan beskrive kartlegging, tiltak og evaluering med utgangspunkt i en ergoterapeutisk arbeidsprosessmodell
• kan forklare aktivitetsanalyse som en del av en ergoterapeutisk arbeidsprosess
• kan beskrive kasus fra praksis ved hjelp av ergoterapeutiske modeller/teorier

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre terapeutisk bruk av aktivitet etter veiledning, og kan resonnere klinisk over dette arbeidet
• kan benytte et redskap for å gjennomføre og dokumentere systematisk aktivitetsanalyse i møte med brukere
• kan søke opp og formidle faglitteratur som er relevant for problemstillinger ved praksisstedet
• kan systematisk kartlegge brukerens aktivitetshistorie, ressurser og utfordringer i aktivitetsdeltakelse
• kan utføre livreddende førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og andre samarbeidspartnere
• tar initiativ og viser ansvar for egen læring
• kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• opptrer respektfullt og i tråd med ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer

Undervisningen er en blanding av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

• individuell pensumlesing
• seminarer og forelesninger i plenum
• individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper

Studentene skal i løpet av emnet levere tre arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til praktiskjournalistiske produksjoner. I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Innhold og tidsfrister framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Alle de tre oppgavene må være innlevert innen fastlagt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Eksamenen er en individuell drøftingsoppgave der studenten skal reflektere over en journalistfaglig problemstilling knyttet til pensum og arbeidet med arbeidskravene. Omfang 3-4 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått / ikke bestått.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.