Programplaner og emneplaner - Student
ERGOB2100 Tilgjengelighet, tilrettelegging og teknologi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Accessibility, Adaption and Technology
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ergoterapi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Tilgjengelige omgivelser er en viktig forutsetning for aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuter kan jobbe på systemnivå med universell utforming, eller på individ- og gruppenivå med tilrettelegging av omgivelser og bruk av hjelpemidler som helsefremmende eller kompenserende tiltak. Teknologi utgjør en vesentlig del av dagens hjelpemidler til brukere med både fysiske, kognitive, psykiske og sosiale utfordringer. Teknologi kan også brukes som del av opptrening av ferdigheter og funksjoner i en rehabiliteringsprosess. Digital kompetanse i utvikling, bruk og sikkerhet er viktig i et digitalisert samfunn.
Forkunnskapskrav
Bestått første studieår eller tilsvarende, med unntak for emnene ERGOB1060 og ERGOB1070.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan beskrive universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene
- kan forklare hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse
- kan beskrive tilrettelegging av ulike arenaer som hjem, skole og arbeidsplass, og forklare sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, funksjonshemming og deltakelse
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende aktuell kunnskap om tilrettelegging av bymiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
- kan anvende aktuelt lovverk, forskning og brukererfaring for å begrunne hvordan utforming av omgivelser påvirker aktivitet og deltakelse
- kan begrunne og formidle behov for fysiske og kognitive hjelpemidler og tilrettelegging av ulike arenaer som hjem, skole og arbeidsplass
- kan veilede personer i utprøving, tilpassing, trening og oppfølging i bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi
- kan reflektere over fordeler og utfordringer ved bruken av velferdsteknologi
Generell kompetanse
Studenten
- kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling av velferdsteknologi og bruken av denne
- kan anvende aktivitetsanalyse og tilrettelegge fysiske omgivelser for å fremme inkludering, mestring og deltakelse i lek, læring, arbeid og rekreasjon
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer omfatter ferdighetstrening, seminarer, forelesninger, arbeid og veiledning i prosjektgrupper og feltstudier i Oslo. Gjennom emnet jobber studentene individuelt med en oppgave som skal vurderes til eksamen.
Feltstudier
Feltstudiene tar utgangspunkt i en arena i det offentlige rom i Oslo by. Studentene jobber med tilgjengelighet, tilrettelegging og tekniske hjelpemidler rettet mot en aktuell brukergruppe.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:
- minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning
Vurdering og eksamen
Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring og har som mål utvikling av studentens profesjonalitet, både i sin rolle i klasserommet og i skolens læringsfellesskap. Det overordnete målet for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.
Hjelpemidler ved eksamen
Opptak til matematikk 1 for trinn 1-7.
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse, aritmetikk sett med algebraisk blikk, og overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
- har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
- har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og om overgangen barnehage/skole
- har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til tall, tallregning og algebraisk tenkning fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
- har innsikt i tverrfaglige perspektiver som å øve opp evnen til å tenke kritisk, håndtere meningsbryting og respektere uenighet
Sensorordning
Emnet er organisert i tre samlinger á to dager i høstsemesteret. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.