ERGOB1100 Menneskets forutsetninger for aktivitet og deltakelse i hverdagslivet Emneplan

Grunnleggende kunnskap om menneskets psykologi, anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne fremme deltakelse i aktivitet, analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak.; Studentene vil lære om menneskekroppens funksjonelle anatomi, menneskets utvikling gjennom livsløpet og betydningsfulle aktiviteter i de ulike livsfasene.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;

• kan gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
• kan gjøre rede for nervesystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon ;
• kan belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap) ;
• kan;gjøre;rede;for;grunnleggende;kunnskap;om;gruppepsykologi;og;sosial;påvirkning,; motivasjon,;læring,;kognisjon;og;emosjon;
• kan;beskrive;hovedtrekkene;i;motorisk;utvikling;;
• kan;beskrive;hovedtrekkene;i;psykososial;og;kognitiv;utvikling;fra;barndom;til;alderdom;
• kan;forklare;betydningen;av;viktige;aktiviteter;og;aktivitetsarenaer;i;ulike;livsfaser,;med fokus på;barn;og;lek,;voksne;og;arbeid, samt;eldre;og;hverdagsaktiviteter;;

Ferdigheter;

Studenten;

• kan planlegge og benytte aktiviteter terapeutisk og adekvat i forhold til en gitt brukergruppe
• kan anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter

Generell kompetanse;;

Studenten;

• kan;undervise medstudenter og lærere i et tema knyttet til emnet
• kan vise respekt og ivareta medstudenter i samhandling relatert til undersøkelser som innebærer berøring og nærhet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, ferdighetstrening og gruppearbeid.;

Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd, slik at mye av tiden på universitetet blir brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid. Det forventes at studentene danner kollokviegrupper for selvstudier. I emnet inngår ferdighetstrening med overflateanatomi, der studentene bruker hverandre for å undersøke kroppens struktur og funksjoner.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning;

Kombinert vurdering:

1. Individuell skriftlig hjemmeeksamen med en kombinasjon av flervalgs- og fritekstoppgaver, 1,5 timer. Fokus er på fysiologi, psykologi, motorisk utvikling og aktiviteter/aktivitetsarenaer i ulike livsfaser.
2. Individuell praktisk/muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Fokus er på funksjonell anatomi, bevegelsesanalyse og overflateanatomi.;

Det gis en samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: skriftlig hjemmeeksamen 50 prosent, praktisk/muntlig eksamen 50 prosent. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på skriftlig hjemmeeksamen.

1) Alle hjelpemidler tillatt

2) Ingen hjelpemidler tillatt

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og formens ulike retninger
• har inngående kunnskap om/forståelse av den litterære journalistikkens historie, utvikling og egenart
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid i denne formen for journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt
• har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler