Programplaner og emneplaner - Student
ERGO1300 Somatisk helse - aktivitet og deltakelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Physical Health - Occupation and Participation
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ergoterapi
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2016/2017
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for ergoterapeuters arbeidsoppgaver innen behandling og rehabilitering
- gjøre rede for diagnoser innen nevrologi, ortopedi, revmatologi og indremedisin og beskrive konsekvenser for aktivitet og deltakelse
- gjøre rede for kartleggingsinstrumenter som benyttes ved kognitiv funksjonsutredning
- kan begrunne kartlegging og tiltak ut fra relevant teori
- gjøre rede for forskning og utviklingsarbeid innen ortopedi, revmatologi og nevrologi som er relevant for ergoterapipraksis
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E), Model of Human Occupation (MOHO) og begrepsmodellen til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) i behandling og rehabilitering
- bruke kartleggingsinstrumentet Canadian Occupational Performance Measure (COPM)
- planlegge og gjennomføre førstegangssamtale med brukere
- gjennomføre sensomotorisk undersøkelse ved skade i sentralnervesystemet
- anvende metoder for opptrening ved reumatologiske lidelser med fokus på ADL (aktiviteter i dagliglivet)
- anvende metoder for opptrening etter skade i sentralnervesystemet med fokus på ADL
- tilrettelegge, gradere og instruere i aktivitet ved kognitive funksjonsutfall
- kartlegge og gjennomføre opptrening av håndfunksjon
- anvende biomekanisk kunnskap i utforming av håndortoser
- anvende prinsipper for forflytning i forhold til ergonomi og trening av mobilitet
- prinsipper for tilpassing av rullestoler
- teknikker for rullestolkjøring
- veilede i utprøving av og trening i bruk av tekniske hjelpemidler
Generell kompetanse
Studenten kan
- vise innsikt i utfordringer mennesker med funksjonsnedsettelser møter i storbyen i forhold til tilgjengelighet og mulighet for deltakelse
- anvende en klientsentrert tilnærming i samtale med bruker
- redegjøre muntlig og skriftlig for systematisk arbeid med klienter
Innhold
Emnet omfatter behandling og rehabilitering av personer med aktivitetsproblemer som følge av revmatologiske, nevrologiske, ortopediske eller indremedisinske sykdommer eller skader. Ergoterapeuter kan bidra til å trene opp tapt funksjon og/eller muliggjøre aktivitet og deltakelse. Her er aktivitetsanalyse og metodisk bruk av aktivitet viktige redskaper. Fokus er på funksjonshemming, rehabilitering og klientsentrering i et mangfoldig samfunn.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:
- Idé, teori og erfaringsgrunnlag 2.
- Forskning og utvikling i ergoterapi 1.
- Rehabiliterende arbeid 2.
- Behandlende arbeid 3.
- Sykdom og funksjonshemming 7.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen foregår gjennom forelesninger, seminar, ferdighetstrening på utdanningen og i praksisfeltet samt gruppearbeid med og uten veiledning. Studentene skal være opponenter ved medstudenters presentasjoner. Studentene skal arbeide med skriftlige mappeoppgaver, og faglærer gir skriftlig tilbakemelding på én av oppgavene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Det kreves minimum 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emnet, seminarer og veiledet gruppearbeid.
Vurdering og eksamen
For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.
Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.
Tidspunkt: 2. semester.
Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 prosent av alle studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Pensumliste
Litteratur merket med * finnes som digitalt kompendium.
Bredland, E. L., Vik, K. & Linge, O. A. (2011). Det handler om verdighet og deltakelse: verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 4]
Curtin, M., Adams, J. & Egan, M. (Red.). (2017). Occupational therapy for people experiencing illness, injury or impairment (7 utg.). [s.l.]: Elsevier. [Kommer tilbake til kapitler så snart ny utgave er tilgjengelig. Ventes utgitt i løpet av februar 2017]
Dekkers, M. (2008). Ergoterapeutisk undersøgelse: undersøgelse af somatiske patienter (2. utg.). København: Munksgaard. [s. 24-57 og 74-108]
Gammeltoft, B. C. (2011). Skjulte handicaps: hos personer ramt af hjerneskade: en sansemæssig-kropslig tilgang (3. utg.). Haslev: Fa. Gammeltoft. [Kap. 1-7, 8 (s. 145-152) og 9]
*Hennig, T. & Kjeken, I. (2014). Håndtrening bedrer aktivitetsutførelse. Ergoterapeuten, 57 (5), 51-53.
Hewlett, S., Ambler, N., Almeida, C., Cliss, A., Hammond, A., Kitchen, K., . . . Pollock, J. (2011). Self-management of fatigue in rheumatoid arthritis: a randomised controlled trial of group cognitive-behavioural therapy. Annals Of The Rheumatic Diseases, 70 (6), 1060-1067. Hentet frahttp://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1136/ard.2010.144691
Horghagen, S., Sveen, U., Holm, J., Hagby, C., Hammervold, B., Reinsberg, S. & Thyness, E. M. (Red.). (2007). Beste praksis i ergoterapi . Trondheim: Tapir akademisk forl. [Kap. 8 og 9]
Jacobsen, D., Ingvaldsen, B., Kjeldsen, S. E., Solheim, K. & Lund, K. (2009). Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [s. 46-52, 60-77, 93-105, 109-120, 226-227, 229-231, 236-240, 263-272, 274-277, 291-301, 307-309, 344-346, 350-353, 385-439, 448-458, 465-519] [Se litteraturliste knyttet til tema for fullstendig oversikt over innholdet]
Kjeken, I., Darre, S., Smedslund, G., Hagen, K. B. & Nossum, R. (2012). Hjelpemidler bedrer aktivitetsutførelse hos personer med håndartrose. Ergoterapeuten, 55 (3), 32-39. Hentet frahttp://www.ergoterapeuten.no/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiles%2FFagartikler%2FHjelpemidler_haandartrose.pdf
Kjeken, I. & Sand-Svartrud, A.-L. (2012). The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten, 55 (1), 11-18. Hentet frahttp://www.ergoterapeuten.no/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiles%2FFagartikler%2FCOPM.pdf
Kjeken, I., Smedslund, G., Moe, R. H., Slatkowsky-Christensen, B., Uhlig, T. & Hagen, K. B. (2011). Systematic review of design and effects of splints and exercise programs in hand osteoarthritis. Arthritis Care & Research, 63 (6), 834-848. Hentet fra http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1002/acr.20427
Kjelgaard, E. & Sveen, U. (2010). Tradisjonell terapi eller Constraint Induced Movement Therapy?Ergoterapeuten, 53 (2), 1-10. Hentet frahttp://www.ergoterapeuten.no/Admin/Public/DWSDownload.aspx?File=Files%2fFiles%2fFagartikler%2fCIMT.pdf
Law, M. C., Paptiste, S., Carswell, A., McColl, M. A., Polotajko, H. & Pollock, N. (2014). COPM Canadian occupational performance measure (5. utg.). Oslo: Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR). [Norsk oversettelse ved Ingvild Kjeken] [s. 9-21 og 45-48]
Legg, L., Drummond, A., Leonardi-Bee, J., Gladman, J. R., Corr, S., Donkervoort, M., . . . Langhorne, P. (2007). Occupational therapy for patients with problems in personal activities of daily living after stroke: systematic review of randomised trials. BMJ, 335 (7626), 922-925. Hentet frahttp://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1136/bmj.39343.466863.55
*Martin, C. J. & Curtin, M. (2002). Spinal cord lesions. I A. Turner, M. Foster & S. E. Johnson (Red.),Occupational therapy and physical dysfunction: principles, skills, and practice (5. utg., s. 417-439). Edinburgh: Churchill Livingstone.
*Richardson, A. (2006). Individual support for a person with motor neurone disease. I L. M. Addy (Red.),Occupational therapy evidence in practice for physical rehabilitation. Oxford: Blackwell. [s. 128-148]
*Sabari, J. S., Capasso, N. & Feld-Glazman, R. (2008). Optimizing motor planning and performance in clients with neurological disorders. I M. V. Radomski & C. A. T. Latham (Red.), Occupational therapy for physical dysfunction (6. utg., s. 614-680). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins.
*Tipping, L. (2002). Multiple sclerosis. I A. Turner, M. Foster & S. E. Johnson (Red.), Occupational therapy and physical dysfunction: principles, skills, and practice (5. utg., s. 507-521). Edinburgh: Churchill Livingstone.
Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL : teori og intervensjon (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl. [Kap. 4, 5 og 8]
Undersøkelsesredskap - kjøpes på Akademika
Olsen, B., Dahl, T., Andresen, M., Gammeltoft, B. C. & Hansen, C. S. (2008). Apopleksiundersøgelse APUS: Et grundlag for ergoterapeutisk arbejde (6. utg.). Haslev: Gammeltoft.
Følgende DVD-er ligger i Fronter under «Pensum»
Sveen, U., Melhus, M. & Kjeken, I. (2008). Ergoterapi: undersøkelse og behandling av personer med hjerneslag : undervisningsmateriale for ergoterapistudenter [i samarbeid med] Ullevål universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet sykehus . Oslo: Høgskolen i Oslo.
Sveen, U., Melhus, M. & Kjeken, I. (2008). Ergoterapi: undersøkelse og behandling av personer med revmatoid artritt : undervisningsmateriale for ergoterapistudenter [i samarbeid med] Ullevål universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet sykehus . Oslo: Høgskolen i Oslo.
(Pensumliste ajour: 10.02.2017, Biblioteket P48/als)