ERGO1100 Anatomi og fysiologi Emneplan

Anatomifaget forklarer hvordan menneskekroppen er bygget opp, mens fysiologifaget beskriver hvordan den fungerer. Grunnleggende kunnskap innen anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Vekten legges på muskel-, skjelett- og nervesystem med tanke på forståelse av funksjonell anatomi. Innholdet i emnet omfatter også en innføring i bevegelsesvitenskap som omhandler samspillet mellom individ og omgivelser i daglige aktiviteter. Mange ergoterapeuter jobber med kartlegging og tiltak knyttet til syn, hørsel, balanse og taktil sans, og kunnskap om sanseapparatets funksjon er derfor også sentralt.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Anatomi 12.
• Fysiologi 3.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
• gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
• gjøre rede for det perifere, sentrale og autonome nervesystemets struktur og funksjon
• gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
• belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap)

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter
• identifisere kroppsstrukturer - overflateanatomi

Generell kompetanse

Studenten

• opptrer respektfullt og profesjonelt i omgang med anatomiske preparater og er kjent med etiske dilemmaer knyttet til undersøkelser

Undervisningen består av forelesninger og veiledning i mindre grupper som omfatter demonstrasjon av preparater og overflateanatomi, samt ferdighetstrening. Gjennom praktiske øvelser får studentene trening i å analysere bevegelse. Studentene skal tidlig i emnet organisere kollokviegrupper for selvstudier.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, seminarer, demonstrasjoner, øvelser i overflateanatomi og ferdighetstreninger.

For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamen - 15 studiepoeng

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Tidspunkt: 2. semester.

Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 prosent av studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Dahl, H. A., & Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi: med hovedvekt på bevegelsesapparatet(3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. - Kap. 1: Noen nyttige ord og begreper. (hele) (s. 23-32) - Kap. 2: Cellen, fra begynnelsen til Proteinsyntesen foregår i cytoplasmaet... s.46 og fra Mange proteiner finnes¿s. 58 og ut kapitlet (s. 33-46) og (s. 58-60) - Kap. 3: Vevene, fra begynnelsen til Leucocyttene er egentlig fargeløse s. 92 (s. 61-92) - Kap. 5: Nervesystemet, fra begynnelsen til Smerteinntrykk fra innvollsorg¿. s. 156 (s. 107-156) - Kap. 6: Det kardiovaskulære systemet, fra begynnelsen til Kretsløpet hos fosteret endrer seg ved fødselen s. 172 og fra Årene i det lille kretsløpet¿s.177 og ut kapitlet.(s. 159-172) og (s. 177-180) - Kap. 9: Generelt om musklene, hele s. 219-254 - Kap. 11: Skjelettet i truncus, hele s. 261-254 - Kap. 12: Musklene på truncus, hele s. 285-312 - Kap. 13: Årene og nervene til truncus, fra nervene til truncus. S. 320 og ut kapitlet, s. 320-321 - Kap. 14: Skjelettet i hodet, fra begynnelsen til Ansiktsskallen inneholder mange uregelmessige ¿ s. 330 (s. 323-330) - Kap. 16: Hodets årer og nerver, fra begynnelsen til Lymfeknutene ligger¿ s. 359 (s. 349-359) - Kap. 17: Skjelettet i overekstremiteten, hele s. 369-389 - Kap. 18: Musklene på overekstremiteten, hele s. 391-433 - Kap. 19: Årene og nervene i overekstremiteten, hele s. 435-450 - Kap. 20: Skjelettet i underekstremiteten, hele s. 451-484. - Kap. 21: Musklene i underekstremiteten, hele s. 487-531 - Kap. 22: Årene og nervene i underekstremiteten, hele s. 533-548 - Kap. 25: Respirasjonsorganene, fra begynnelsen til Nesehulen er delt s. 567 og fra Trochea og bronkiene er spilt ut av bruskbøyler¿ s. 578 til og med s. 593 minus Respirasjonsorganenes utvikling og KOLS i blå felt. (s. 567) og (s. 578-593) - Kap. 30: Sanseorganene hele s. 689-703 - Kap. 31: Veiledning i overflateanatomi, bortsett fra Projeksjonen av de indre organer s. 714 til Store deler av skjelettet i overekstremiteten¿ s. 718 (s. 705-713) og (s. 718-735)

Holck, P. (2006). Akser og ledd (kompendium 2202). Oslo: Unipub. [I salg i bokhandel på UiO]

McMillan, I., & Carin-Levy, G. (2012). Tyldesley & Grieve's muscles, nerves and movement in human occupation (4th ed.). Chichester: Wiley-Blackwell. [Kap. 2, 5, 6, 8 (s. 175-200 og 204-205), 13 (s. 281-300)]

Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G., & Toverud, K. C. (2006). Menneskekroppen : fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 5, 9 og 12]

*Shumway-Cook, A., & Woollacott, M. H. (2012). Motor control : translating research into clinical practice (4th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. [Kap. 1 (s. 3-20) og kap. 2 s. 21-44)]

Anbefalt litteratur: Anatomisk atlas

Anatomy TV. (2014). London: Informa. Hentet fra http://www.anatomy.tv.ezproxy.hioa.no/new_home.aspx?startapp=&startres=&startstudyguide=&S=&ReturnUrl=&lpuserid=&

Gilroy, A. M., MacPherson, B. R., Ross, L. M., & Schünke, M. (2009 ). Atlas of anatomy: [latin nomenclature]. Stuttgart: Thieme.

Ross, L. M., Lamperti, E. D., & Schünke, M. (2010). Thieme atlas of anatomy: general anatomy and musculoskeletal system. Stuttgart: Thieme.

Litteratur merket * finnes i digitalt kompendium.

(Pensumliste ajour: 02.06.2016, Biblioteket P48/abg)