ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Emneplan

Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Emnet inneholder en innføring i det praktiske, teoretiske og historiske grunnlaget for faget. For å få kunnskap om sammenhengen mellom individ, aktivitet og omgivelser, er aktivitetsanalyse en sentral metode.

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag hvor respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse vektlegges. Etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og kulturelt mangfold i helse-Norge er integrert i emnet.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Idé, teori og erfaringsgrunnlag (3 stp.).
• Vitenskapsteori og forskningsmetode (1,5 stp.).
• Rehabiliterende arbeid (1 stp.).
• Behandlende arbeid (1 stp.).
• Sosiologi og sosialantropologi (1 stp.).
• Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (5,5 stp.).
• Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1 stp.).
• Etikk (1 stp.).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet
• gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) og Model of Human Occupation (MOHO)
• vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences)
• beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget
• beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming
• gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring
• beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori
• beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og yrkesetiske retningslinjer
• beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag
• beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter

Ferdigheter

Studenten kan

• vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse
• drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
• begrunne metodisk bruk av aktivitet
• søke relevante fagartikler og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter og lærere

Generell kompetanse

Studenten kan

• vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
• anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver
• tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer

Forelesninger, seminarer og introduksjoner foregår samlet for hele kullet. Diskusjoner, ferdighetstreninger og prosjekter, inkludert prosjektfremlegg, stiller større krav til deltakelse og skjer i mindre grupper. Emnet omfatter en kort introduksjonspraksis og søkekurs knyttet til databaser og kunnskapsbasert praksis. Det omfatter også planlegging og gjennomføring av feltarbeid knyttet til universell utforming og aktivitetsprosjekt på sykehjem. Studentene arbeider med praktiske og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet og til enkelte temaer, i ferdighetstrening, introduksjonspraksis, feltarbeid, prosjektarbeid, veiledning og gruppearbeid. Enkelte forelesninger, seminarer og andre studieaktiviteter kan også være obligatoriske. Det vises til emnets time- og undervisningsplan for mer detaljert informasjon.

For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamen

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform

Kombinert eksamen:

1. Individuell mappe bestående av 3 skriftlige oppgaver, inntil 1500 ord per oppgave.
2. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager, inntil 2000 ord.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. En av oppgavene i mappen trekkes ut til sensur. Det gis en samlet karakter for mappeoppgaven og hjemmeeksamen, der hver del vektes likt i karaktersettingen. Begge eksamensdeler må likevel være vurdert til bestått (A-E) for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Tidspunkt: 1. semester.

En ekstern og en intern sensor vurderer 20 prosent av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode.

Pensumliste

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (u.å.). Universell utforming A-B-C. Hentet 18. juni 2015 frahttp://www.bufdir.no/uu/

Brandt, Å., Madsen, A. J., & Peoples, H. (2013). Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet(3. udg.). København: Munksgaard. [Kapittel 1-4, 6-8, 11, 22-24.]

*Crepeau, E. B., & Schell, B. A. B. (2009). Analyzing Occupations and Activity. In H. S. Willard, E. B. Crepeau, E. S. Cohn, B. A. B. Schell & C. S. Spackman (Eds.), Willard & Spackman's occupational therapy (11th ed.). Philadelphia: Lippincott, Williams & Wilkins. [Kapittel 35. 14 sider]

*Dalland, O. (2010). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 6. 21 sider]

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (2008). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-61?q=diskriminerings-+og+tilgjengelighetsloven

Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 3, 4, 10, 15, 16.]

Ellingham, B., E.G., C., Jespersen, L. F., & Annerløv, L. (2012). Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem: Manual for kartlegging og vurdering av ferdigheter i aktivitetsutførelse. (3 utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Ergoterapiutdanningen.

Ergoterapeutene - Norsk ergoterapiforbund. (2008 ). Yrkesetiske retningslinjer . Hentet 18. juni 2015 frahttp://ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/om-ergoterapi/Ergoterapeuters-kompetanse/Yrkesetiske-retningslinjer

*Fisher, A. G. (2012). OTIPM: en model for planlægning og implementering af top-til-bund, klientcentrerede og aktivitetsbaserede interventioner . København: Munksgaard. [Kapittel 6. 29 sider]

Hasselkus, B. R. (2006). The World of Everyday Occupation: Real People, Real Lives. American Journal of Occupational Therapy, 60 (6), 627-640. doi: 10.5014/ajot.60.6.627

Haugland, B. Ø. (2012). Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien, 1 (7), 47-49. Hentet frahttp://sykepleien.no/forskning/2012/03/meningsfulle-aktiviteter-pa-sykehjemmet

Helgesen, L. A. (2011). Menneskets dimensjoner: lærebok i psykologi (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl. [Kapittel 1-4.]

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=Helsepersonelloven

Horghagen, S. (Red.). (2007). Beste praksis i ergoterapi . Trondheim: Tapir akademisk forl. [Kapittel 1 og 7.]

Kielhofner, G. (2008). Model Of Human Occupation: theory and application (4 ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. [Kapittel 2-9 + s. 241-246.]

Lid, I. M. (2013) Universell utforming, verdigrunnlag, kunnskap og praksis . Oslo: Cappelen Damm [Kapittel 8]

*Meyer, A. (1977). The Philosophy of Occupational Therapy. The American Journal of Occupational Therapy, 31 , 639-642.

Ness, N. E. (2002). Ergoterapifagets aktivitetsperspektiv: et historisk blikk på ideer som påvirker faget.Ergoterapeuten (10). Hentet fra ergoterapeutene.org/Media/Filer/Fag/Ergoterapifagets-aktivitetsperspektiv

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter . Hentet frahttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient-+og+brukerrettighetsloven

Pierce, D. E. (2003). Occupation by design : building therapeutic power . Philadelphia: F.A. Davis Co. [Kapittel 1-13.]

Schmid, T. (2004). Meanings of creativity within occupational therapy practice. Australian Occupational Therapy Journal, 51 (2), 80-88. Hentet fra http://search.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=2004207345&site=ehost-live

*Thorbjørnsrud, B. (2009). Kultur, helse og sykdom. I B. Thorbjørnsrud, R. Norvoll, M. Rugkåsa & E. Brodtkorb, Mellom mennesker og samfunn (2 utg., s. 241-271). Oslo: Gyldendal akademisk, 2009. [Kapittel 8.]

Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL: teori og intervensjon (2 ed.). Kristiansand: Høyskoleforl. [Kap. 1 og 7.]

Noter

* I digitalt kompendium.