ENT4100 Searching for value-creating ideas Course description

Emnet skal gi studenten praktisk kunnskap og ferdigheter i å søke etter ideer og vurdere ideer eller utfordringer på et tidlig stadium. I løpet av kurset tester studentene ut forskjellige ideer eller utfordringer gjennom intensive uker (mulighetsstudier) eller dager (hackaton). Ideene eller utfordringene kan komme fra studentene selv, fra andre personer eller interessenter, fra offentlig eller privat sektor eller fra forskning. Studentene skal bli bevisste på hvilken avgjørende rolle idévurdering spiller når det gjelder å fastslå økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdi. Emnet gir også en inngående introduksjon til mulighetsstudier og markedsundersøkelse.

Emnet tar for seg de avgjørende faktorene som må tas i betraktning i den innledende konseptualiseringen av et nytt foretak eller innovasjonsprosjekt. Studentene må være så ærlige som mulig når de avgjør om det er verdt å gå videre med den framlagte ideen. Denne avgjørelsen vil være basert på den enkelte gründers ønsker og ambisjoner. Studentene skal avgjøre om svaret blir ja eller nei og begrunne svaret. En positiv avgjørelse betyr at neste steg er å begynne å utvikle en lanseringsplan, som kan innebære å utvikle og teste prototyper, rekruttere ledere og skaffe nødvendig finansiering samt ressurser og støtte, internt og eksternt. En negativ avgjørelse er også et gyldig og verdifullt resultat som vil spare gründeren tid og penger som ellers kunne ha blitt brukt på et konsept som har kommersielt potensial for å lykkes i markedet. Ideene som blir lagt fram og testet i løpet av dette emnet, danner grunnlaget for kurset Entrepreneurship 2 i andre semester.

Undervisningsspråk er norsk og engelsk.

Emne 1 ligg i haustsemesteret og har avsluttande munnleg eksamen før jul. Studentane har arbeidskrav som føreset arbeid i eigne grunnskuleklassar.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert som kunnskap, dugleik og generell kompetanse:Kunnskap

Studenten

• har omfattande kunnskap om språkleg variasjon og norsk som første- og andrespråk
• har kunnskapar om språkhistorie, språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid og gjeldande normering av nynorsk og bokmål
• har kunnskapar om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har kunnskapar om kva for funksjonar skriving har hatt og har i kulturen vår
• har utvida kunnskapar om skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har inngåande kjennskap til teoriar om skriving og skriveopplæring, også for elevar med norsk som andrespråk
• har kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa
• har kunnskap om barnelitteraturhistorie og skjønnlitterære klassikarar for barn
• har kunnskap om skjønnlitterære klassikarar for vaksne og adaptasjon av desse for barn
• har kunnskap om adaptasjon og remediering av klassikarar for barn, ungdom og vaksne

Dugleik

Studenten

• kan bruke grammatikk- og språkkunnskap, tekst- og litteraturkunnskap i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan gje tilpassa opplæring for andrespråkselevar med varierande ferdigheiter i munnleg og skriftleg norsk
• kan legge til rette for variert arbeid med skjønnlitteratur og sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium
• kan organisere og drive tilpassa skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i skriveprosessen
• kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan utføre litterær analyse

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digitale i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 1:

• Individuell oppgåve (2200 ord): Elevtekstanalyse på mikro- og makronivå, levert som Word-dokument. Respons frå faglærar med «spor endringar». Innlevering på høgskulens digitale læringsplattform. Målform: nynorsk. I tillegg skal studenten levere ein videorespons av den aktuelle elevteksten i valfritt format.

• Didaktisk presentasjon i gruppe med felles notat og individuell refleksjon etter nærare retningsliner i undervisningsplanane. Målform: valfri.

Avsluttande vurdering blir gjennomført i haustsemesteret, og er ein munnleg individuell eksamen med presentasjon og påfølgjande fagsamtale. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. Vurderinga vil leggje vekt på fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk), som nyttast som utgangspunkt for ein munnleg fagsamtale.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen.

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Gradert karakter A-F.

Sjå forklaringar om graderte karakterar i programplanen.

Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor.

Sjå programplanen.