EMVE3601 Styring og optimalisering av motorer i bygg Emneplan

Studenten skal tilegne seg kunnskap om: Optimalisering av el-nettet, prinsippet for og oppbyggingen av en enfase-, trefase-asynkron- og PM/EC- motor, hvordan optimalisere motorens effektforbruk ved anvendelse av overordnede og underordnede styringssystemer som f.eks. bruken av kraftelektronikk, hvordan motorer opptrer ved forskjellige laster som pumper og vifter i ventilasjons- og røranlegg og bruken av mykstarter og frekvensomformer.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Emnet bygger på emner fra 1. og 2. studieår. Det forventes noe kunnskap i elektroteknikk.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• kan gjøre rede for forskjellen mellom begrepene styring og regulering
• kan gjøre rede for de viktigste parametere i nettkvalitet og leveringskrav i forhold til nettselskaper
• kjenner til prinsippet og oppbyggingen av en trefase asynkronmotor.
• kan gjøre rede for motorens moment- og strømforhold ved start og drift
• kan gjøre rede for motorens vanligste driftkarakteristikker
• kan gjøre rede for motorens kapslingsgrad, kjøleform, driftsform og isolasjonsklasse
• kan gjøre rede for styring av turtallet ved hjelp av en statisk frekvensomformer
• kjenner til frekvensomformerens tilbakevirkning på nettet som overharmoniske strømforhold
• kan gjøre rede for oppbyggingen og prinsippet for softstarter
• kan gjøre rede for motorens arbeidsområder som pumper og vifter
• kan gjøre rede for prinsippet for PM/EC- motorer.
• kan tolke begrepet SFP (Spesific fan power) spesielt når det gjelder tilført el.effekt.
• kan gjøre rede for overordnede styringssystemer som SD, og underordnede styringssystemer som bussystemer KNX og den logiske styringen PLS
• kjenner til prinsippet for enfasemotorer som driver små pumper og vifter i et ventilasjons- og røranlegg

Ferdigheter:

Studenten

• kan fordele elektrisk støy som flimmer, usymmetri, spenningsfall og overharmoniske forhold etter belastningsgraden i bygget.
• kan beregne strøm- og momentforhold i tomgang og drift for en asynkronmotor
• kan tolke motorens momentkurve og finne ut når motoren arbeider optimalt
• kan bestemme en motors kapslingsgrad og kjøleform
• kan forstå en enkel KNX-programmering.
• kan tolke et hovedstrøm- og styrestrømskjema ved direkte start.
• kan tolke et el.styrestrømskjema over et ventilasjonsanlegg i en bolig.

Generell kompetanse:

Studenten

• kan kommunisere i et teknisk miljø med andre fagpersoner om elmotorer og styringen av dem
• kan identifisere elmotorer i et ventilasjons- og røranlegg og kjenner styringsprinsippet for dem
• kan i en helhetlig sammenheng velge den riktige pumpe og vifte som tilfredsstiller de gitte krav og kravet om et optimalt effektforbruk

Forelesninger, øvinger, prosjektarbeid, laboratoriearbeid og ekskursjon til en leverandør av frekvensomformere. Det anbefales at studentene arbeider 5-6 timer i uken på egen hånd.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• 1 individuell innlevering på 3 timer inkludert forarbeid
• 1 laboratorieøving i gruppe.

Eksamen høsten 2020 grunnet Covid-19:

1) Individuell digital hjemmeeksamen på 4 timer (inkludert 30 min til opplastning og scanning, som teller 80 %

2) Prosjektarbeid i gruppe, uten presentasjon, som teller 20 %

Eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

[Eksamen tidligere:]

1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer, som teller 80 %

2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 20 %

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbytte danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.

har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.

har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.

har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.

har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.

kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.

skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.

kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.

kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.

kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.

kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.

kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.

kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.

kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.

kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.

kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.

kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.

har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.

kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Gradert skala A-F.

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

På nettsiden med informasjon om praksis finnes blant annet "Retningslinjer for praksisstudier" og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene. Dokumentet med praksisoppgavene publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperiodene.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB

reisestøtte i praksisperioden

tilstedeværelse på praksisstedet

utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden

utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.