EMTS3900 Bacheloroppgave Emneplan

The increasing globalization of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalization contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s program, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The Program for Behavioral Science has teaching and research collaboration projects and agreements with several foreign institutions of higher education. We encourage students to take a part of their master`s degree at one of our collaborating institutions, subject to the approval of the Head of Studies. A prerequisite for approval of the exchange is that the coursework is interchangeable with courses in our master’s program.

The recommended options for international exchange are the 3rd semester.

Courses open to exchange students

The following courses are open to exchange students and will be offered in English in case of participation of international exchange students:

• MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism, 10 ECTS
• MALKA211 Introduction to Behavior Analysis, 10 ECTS
• MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms, 10 ECTS
• MALKA213 Laboratory Exercises – Experimental Analysis of Behavior,10 ECTS
• MALKA215 Complex Human Behavior, 10 ECTS
• MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders, 10 ECTS
• MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis, 10 ECTS
• MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM), 10 ECTS
• MALKA220 Behavioral Economics, 10 ECTS
• MALKA222 Clincal Behavior Analysis

Exchange students should have basic competence in behavior analysis.

Courses are taught in English when international students attend the course, otherwise they are mainly taught in Norwegian.

Required reading is primarily in English.

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i Dynamiske Systemer, ELTS2300, eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, lab.kurs i NovaPoint og feltarbeid.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring
• bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus
• tekniske forskrifter og bestemmelser om sikkerhet og komfort, tilgjengelighet og HMS
• metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

• samarbeide i gruppeprosjekt
• foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver
• planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus
• utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler
• fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy.
• presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess
• finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon
• identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon, med vekt på energibruk og miljø
• kommunisere via og tolke enkle 2D tegninger og 3D modeller

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• 6 dataøvinger
• 2 simuleringsprosjekt

Formålet med arbeidskravene er å stimulere til jevn innsats underveis i semesteret og hjelpe studentene til å nå kravene til ferdighet og kompetanse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i små grupper. Omfang: ca 60 timer

I en heldigital utdanning er din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og se film/video.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene kan delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Dette er obligatoriske samlinger som er nettbaserte. Webinarene baserer seg på individuelle nettbaserte forberedelser, aktiv deltakelse i webinarene samt etterarbeid. I webinarene får du trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektarbeid

I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.