EMTS2600 Inneklima og måleteknikk Emneplan

Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap om inneklima i bygninger. De skal kunne vurdere inneklimakvalitet i et bygg og foreslå tiltak for å oppnå et godt inneklima. De vil også lære prinsipper for måleteori, gjennom forelesninger og praktisk måling av inneklimaparametere, samt måling i ventilasjonsanlegg.

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i «Medier og samfunn». Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

I andre semester tar emnet Menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både her hjemme og ute i verden. Emnet kombinerer teori med pensum og forelesninger med det vi kaller rigget om pressefrihet, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om pressefrihetens kår i land verden over.

I sjette semester har emnet Journalist i en globalisert verden fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det globale, med vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet diskuterer globale utviklingstrekk og maktrelasjoner som påvirker menneskers levekår i Norge og på hele kloden.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. 

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Ingen ut over opptakskrav, men en fordel med grunnleggende kunnskaper i kjemi og fysikk

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• forstå grunnleggende måleteori
• kjenne til ulike typer epidemiologiske spørreundersøkelser
• gjøre rede for myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima
• beskrive termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
• kjenne sammenhengen mellom temperatur, luftbevegelser, metabolisme, bekledning og menneskets komforttilstand i et bygg
• forstå betydningen av fuktig luft i inneklima
• forstå grunnleggende massebalanser for luftmengder og forurensninger i bygninger
• gjøre rede for inneklimaforhold som påvirker vekst av helseskadelige mikroorganismer.
• forstå bakgrunnen for valg av miljøriktige byggematerialer
• forstå forhold rundt renhold ved bygging og drift
• gjøre rede for risiko for legionellavekst i varmtvannssystemer og kjøletårn

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere usikkerhet i alle typer målinger av inneklimaparametere og sette opp et usikkerhetsbudsjett
• lage spørreundersøkelser om inneklima ved hjelp av «Ørebroskjemaet» og tolke resultatet.
• utføre målinger av inneklimaparametere som luftskifte, luftkvalitet, termiske, akustiske og aktiniske forhold inkludert radon og sammenlikne dem med myndighetskrav
• bruke Mollierediagram for å beregne duggpunkt og andre termodynamiske data for fuktig luft
• beregne nødvendige luftmengder ut ifra massebalanser basert på forurensningskilder og varme/kjølebehov.
• anvende programvare for inneklimasimuleringer
• vurdere materialbruken med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning
• foreta en mikrobiologisk analyse av en bygning, med hensyn på muggsopp og bakterier
• designe for optimalt vedlikehold for å unngå Legionellavekst i varmtvannssystemer og kjøletårn

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og utføre inneklimaanalyser
• vurdere og presentere resultater av en inneklimaundersøkelse skriftlig og muntlig

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, prosjektarbeid

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Enten:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts.

Eksamen består av to-deler:

1. Prosjektoppgave i gruppe, teller 30 %. Mulighet for individuell karaktersetting

2. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer som teller 70 %.

Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages.

Alle hjelpemidler tillatt på prosjektet

Alle skrevne og trykte hjelpemidler og kalkulator, på den skriftlige eksamen

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. 

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

• Facts and Fiction 
• Follow the Money
• Produksjon for streaming og nett-tv
• Data Visualisation
• Selvvalgt praksis

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen Journalen  er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)