EPN-V2

EMTS2200 Strømningsteknikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Fluid Mechanics
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - energi og miljø i bygg
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i fluidmekanikk, og derigjennom en grunnleggende forståelse for beregning av strømningstekniske problemer. Teori skal omsettes i praktisk anvendelse. Studenten skal tilegne seg grunnleggende teori om fluidmekanikk/strømningslære og forståelse for å anvende teorien i praksis i teknisk sammenheng. Emnet gir grunnlag for å forstå funksjonsprinsippet for ulike energisystemer, hvilke tekniske enheter som inngår og grunnleggende beregninger av disse. Praktiske anvendelser kan være dimensjonering av komponenter i rør- og kanalsystemer (for eksempel radiatorsystem), beregning av trykktap, tømming av beholdere, beregning av krefter generert av en vannstrøm.

Forkunnskapskrav

Ingen ut over opptakskrav.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

  • benytte heftbetingelsen
  • klassifisere strømninger og gi beskrivelse av laminær og turbulent strømning
  • beregne hydrostatisk trykk i væsker og derav krefter på flater samt behandle oppdrift
  • forklare ulike metoder for trykkmåling
  • visualisere et strømningsfelt
  • benytte kontinuitetsligningen (bevaring av masse)
  • kunne benytte Bernoullis ligning, ligning for bevaring av mekanisk energi
  • beregne krefter knyttet til strømningssystemer
  • analysere strømning i rør, kanaler, nettverk. Beregne energi- og trykktap
  • måle strømningshastigheter og -mengder (massestrøm, volumstrøm)
  • beregne motstandskrefter (dragkrefter) ved ekstern strømning (strømning langs flater og rundt legemer)
  • beregne forhold knyttet til strømningsmaskiner som pumper og vifter

Ferdigheter

Studenten kan:

  • utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av strømningstekniske problemer i praktiske konstruksjoner, deriblant rørsystemer i bygninger og i naturen for øvrig
  • beregne trykkfall gjennom et rør- eller kanalsystem og deretter beregne nødvendig pumpe- eller vifteeffekt
  • beregne krefter som virker mellom væske i ro og vegg, for dimensjonering av oppheng
  • beregne krefter som virker mellom væskestrøm og rørvegg, for dimensjonering av oppheng
  • beregne hvor lang tid det tar å tømme en tank
  • dimensjonere et enkelt nettverk av rør/kanaler (eksempelvis radiatorsystem)
  • måle strømningshastigheter og volum- og massestrøm
  • beregne strømningsmotstand for faste legemer som beveger seg relativt et fluid
  • velge riktig størrelse på pumpe i et rørsystem

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer
  • løse koblede problemer knyttet til både strømningsteknikk, varme- og massetransport og termodynamikk
  • vurdere nøyaktigheten i beregningene og gyldigheten til den matematiske modellen.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, diskusjonstime, regneøvinger og laboratorieøvelser i gruppe.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 8 av 12 individuelle og godkjente innleveringer
  • 3 laboratoriearbeider i gruppe

Vurdering og eksamen

Dette emnet tar utgangspunkt i sosiale teorier som utfordrer de umiddelbare og gjengse måtene å forstå menneskers handlinger og sosiale situasjoner på. Emnet fokuserer spesielt på "personen i situasjonen", som er en sentral definisjon i sosialt arbeids teori. Hva innebærer denne komplekse setningen? Hvor fri vilje har en person? Hvor mye betyr den strukturelle konteksten? Hva ligger i begrepet "sosial"? Emnet reflekterer over disse spørsmålene ved hjelp av mange ulike samfunnsfaglige teorier. Studentene skal i løpet av emnet tilegne seg kunnskap om og forståelse av ulike bidrag fra klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori som har særlig relevans for de ulike studieretningene i masterprogrammet i sosialfag.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen forkunnskapskrav.

Vurderingsuttrykk

Kunnskap

Studentene har

  • inngående kunnskap om ulike bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori
  • kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomener
  • fordypet innsikt i teoretiske begreper som samfunn, individ, makt og stat

Ferdigheter

Studentene kan

  • analysere og drøfte sosiale fenomener i lys av samfunnsvitenskapelige begreper og teorier
  • anvende perspektiver og teoretiske begreper om samfunnet i egne faglige arbeider
  • anvende både primær- og sekundærlitteratur innen emnet

Generell kompetanse

Studentene kan

  • tenke kritisk på kunnskap som produseres
  • forstå hvilken rolle ulike ideologier kan ha på spesifikke kunnskapsfelt
  • gjenkjenne ulike samfunnsteorier og forstå hvordan de problematiserer sosiale fenomener på ulike måter

Sensorordning

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.