EMTS1400 Termodynamikk Emneplan

Termodynamikk er en teori om sammenhengene mellom energi, varme og arbeid. I dette emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskaper om termodynamikk. Sentrale tema er termodynamikkens lover, faseoverganger og fuktig luft. Anvendelsene er knyttet til energitransport i tekniske systemer, for eksempel varmepumper, kjølemaskiner, motorer (varmekraftmaskiner) og andre innretninger relevant for studiet. 

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan:

• forklare hva et termodynamisk system er og kan avgjøre om et system er isolert, lukket eller åpent.
• forklare hva som menes med arbeid, varme og indre energi innen termodynamikken.
• gjøre rede for innholdet i Termodynamikkens 1. og 2. lov.
• forklare forskjellen på reversible og irreversible prosesser.
• forklare hva entropi er et mål på.
• utnytte tilstandsfunksjoners (f.eks. entalpi, entropi og indre energi) egenskaper i beregninger.
• forklare hva som menes med en varmekraftmaskin i termodynamikken og kjenner til eksempler på varmekraftmaskiner fra dagliglivet.
• gjøre rede for varmepumpers virkemåte ned på komponentnivå.
• forklare begrepet luftfuktighet, herunder spesifikk og absolutt luftfuktighet.
• gjengi og forklare innholdet i fasediagrammet.
• forklare hvordan Mollier-diagrammet benyttes.
• beskrive faseoverganger.

Ferdigheter

Studenten kan:

• beregne energien som overføres mellom systemet og omgivelsene i reversible og irreversible prosesser, f.eks. i form av arbeid og varme. 
• benytte tilstandslikninger i beregninger
• beregne entropiforskjeller for reversible og irreversible prosesser, f.eks. i en varmepumpe.
• beregne virkningsgraden for varmekraftmaskiner, effektfaktor for kjølemaskiner og COP for varmepumper.
• beregne relativ og absolutt luftfuktighet.
• bestemme duggpunktet ved regning og ved bruk av Mollier-diagrammet.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• identifisere problemstillinger hvor termodynamikk kan benyttes.
• vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid innenfor termodynamikken. 
• kommunisere faglig korrekt og presist om termodynamiske spørsmål.

Forelesninger og øvinger.  I forelesningene deltar studentene i problemløsning, diskusjoner og samarbeid, i tillegg til at fagstoff blir presentert.

Innholdet i øvingene omfatter øving i problemløsing, individuelt eller i samarbeid med andre. Faglærer er tilstede og gir hjelp og veiledning.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 6 av 8 innleveringer
• 1 laboratoriearbeid i gruppe

The course deals with the professional role and work of biomedical laboratory scientists. It is essential that biomedical laboratory scientists have knowledge of their role and the role of laboratory medicine in the health services. Students will develop qualifications in medical laboratory sciences, enabling them to practice in this field. The course places emphasis on linking learning to authentic work situations and issues under the supervision of experienced biomedical laboratory scientists with relevant expertise.

No particular coursework requirements.

Note that there is an attendance requirement for practical training and activities related to practical training. For more information about the attendance requirement in practical training, see ‘Assessment of external practical training’ in the main section of the programme description.

Assessment of practical training. The minimum attendance requirement for practical training and preparatory seminars is 90%. In addition, attendance is required for the concluding reflection conversation at OsloMet. For more information about the attendance requirement in practical training, see ‘Assessment of external practical training’ in the main section of the programme description.

New assessment/exam: If the student fails the practical training period, he/she must normally retake the whole period.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can discuss which pharmacodynamic and pharmacokinetic properties form the basis for choosing pharmaceutical candidates and how these properties can be changed and adapted during the process of developing the final new medicinal product
• can explain the structural elucidation and structure-activity relationship of various pharmaceutical candidates
• can discuss especially expedient production and formulation strategies for biologics and radiopharmaceuticals compared with chemical pharmaceuticals
• can explain the requirements that apply to documentation (FDA/EMA) in connection with; a marketing authorisation application for a medicinal product

Skills

The student

• can apply relevant legislation on quality assurance of the manufacturing, storage and distribution of medicinal products, with particular emphasis on radiopharmaceuticals
• can identify and elucidate the typical critical stages of the manufacturing and formulation of biologics compared with chemical pharmaceuticals
• can apply methods for analysis and quality control of radiopharmaceutical ingredients and products, and assess how deviations affect the quality of the final products

General competence

The student

• can critically assess and apply new knowledge about the structure-activity relationship of pharmaceuticals to develop new medicinal products
• can contribute to quality development in the manufacturing of medicinal products
• can contribute to the process of developing a medicinal product until the finished product has been marketed and meet the medical needs of society, at the national and international level, in a sustainable manner