EMPE2500 Building Simulation Course description

Emnet gir en grunnleggende innføring i teorien bak, og anvendelse av, digitale verktøy for simulering og evaluering av bygningers energibruk og inneklima. Emnet gir også en helhetlig forståelse av forholdet mellom ytre klima, bygningsfysikk (varme- og lufttransport), arkitektonisk utforming, og tekniske installasjoner, energiforsyning, og energibruk, for å oppnå optimale løsninger for inneklima og miljømål. Hensikten er å utruste studentene med nødvendig teoretisk og digital kompetanse for å velge, dimensjonere og analysere løsninger for nye bygg, og ved oppgradering av eksisterende bygg.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten får grunnleggende kunnskap om:

• krav, forskrifter, og standarder relatert til kontrollberegning av energibruk og inneklima i bygg
• anvendt bygningsfysikk
• bygningers effekt- og energibehov og budsjetter, ved bruk relevante standarder
• definisjon og dokumentasjon av relevante inndata for bygningssimulering, inkludert egenskapene til fasadene, tekniske installasjoner, energiforsyning og bruk av bygget

• simulering av energiforsyning med fornybar energi, og plusshus
• sammenhengen mellom bygning og ytre klima (inkludert sol- og langbølget stråling, vind, temperatur, og lokalklimatiske forhold), bygningsform, konstruksjon, passive tiltak, varmetap og varmetilskudd
• energipriser og tariffer: kilder og anvendelse
• grunnleggende energibruksanalyse for vurdering av ENØK-tiltak

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre grunnleggende beregninger av varmetransport (U-verdier, kuldebro, infiltrasjon) og av effekt- og energibehovs, med enkle formelverk
• håndtere bygningsinformasjonsmodeller (BIM), deriblant overføre data til programvare for simulering og miljøvurdering.

• utføre dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt inneklima, effekt- og energibehov ved bruk av simuleringsprogrammer som SIMIEN, TEK-sjekk, eller tilsvarende
• utføre energimerking av bygg
• vurdere inneklima (termisk komfort og dagslysforhold) utfra beregningene

Generell kompetanse

Studenten kan:

• vurdere og velge riktig digitalt verktøy for hver type prosjekteringsoppgave
• jobbe tverrfaglig for å prosjektere optimale løsninger med hensyn til inneklima, energikostnader, og miljømål
• formidle resultater fra bygningssimulering muntlig, visuelt og skriftlig

Forelesninger, gruppearbeid i laboratorium (Active Learning Classroom) og øvinger.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent:

• Obligatoriske øvinger (utføres individuelt) må være godkjent for å fremstille seg til eksamen.

Individuell elektronisk eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen hen har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.

Masteroppgaven kan være et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner. Oppgaven kan også være et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid. Oppgaven kan også være en systematisk oversikt over forskning innen relevant tema, men forutsetter at minst to studenter skriver sammen.

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Skal studentene lage en systematisk oversikt må masteroppgaven skrives i gruppe. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitesarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteiori og forskninsgmetode, 10 stp. og

MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.

• • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1
  • xxxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2

Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen;
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling;
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studentene(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studentene(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk (REK) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.