ELPE1400 Digitalteknikk Emneplan

Selv om mange fysiske prosesser i dagliglivet har kontinuerlig analog karakter, blir informasjon stort sett digitalisert, behandlet og nesten utelukkende lagret ved hjelp av digitalt format i elektroniske systemer. Digital teknologi har i flere tiår forvandlet alle aspekter av livene , og denne trenden vil fortsette i overskuelig fremtid. Det er i dag nesten umulig å finne en elektronisk enhet eller til og med et maskineri som ikke inneholder digital teknologi.

Dette kurset introduserer digitale tallsystemer, boolsk algebra og logiske prinsipper, som er grunnlaget for moderne digitale systemer. Kombinasjonelle og sekvensielle logiske designflyter dekkes i detalj, fra problemdefinisjon til designverifisering. Det oppnås kjennskap til design og anvendelse av digitale byggeklosser, inkludert porter, multipleksere, kodeomformere, aritmetiske enheter, registre, tellere, endelige tilstandsmaskiner, og på et introduksjonsnivå, minneteknologier.

Diskusjoner i klassen om digital design etablerer et introduksjonsrammeverk for grunnleggende elektroniske tekniske beregninger som kostnader, ytelse og krafttap. Teorien forsterkes med laboratorieøvelser, der enkle til komplekse digitale systemer gradvis utformes, verifiseres, implementeres og testes i laboratoriet ved hjelp av Computer-Aided-Design (CAD)-verktøy og Field-Programmable Gate Arrays (FPGAs). Laboratorieeksempler presenterer konsepter knyttet til maskinvaremodellering og design av vanlige bestanddeler i nevrale nettverksakseleratorer i kunstig intelligens (AI)-applikasjoner, tilbakevendende innen automasjon, medisinsk teknologi og mange andre felt.

Ingen utover opptakskravene.

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, prosjekt som metode, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling, og utviklingsarbeid i gruppe

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettsider.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Prosjekt i gruppe*

• Eksamen består av en skriftlig rapport fra et yrkesfaglig og yrkesdidaktisk prosjekt, forankret i relevant teori. Omfang: 4000 ord +/- 10 % + illustrasjoner, bilder, vedlegg mm.

;

*Det kan søkes om å gjennomføre eksamen individuelt, dersom det foreligger dokumenterte grunner. Søknaden skal godkjennes av faglærer og studieleder. Omfang ved individuell gjennomføringer 4000 ord +/- 10 % + illustrasjoner, bilder, vedlegg mm.

;

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen og det legges til rette for individuell gjennomføring
• Ved karakteren ikke bestått kan omarbeidet versjon leveres til sensur en gang
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Alle hjelpemidler tillatt.

Eksamen vurderes til Bestått /ikke bestått.

En intern sensor. Det benyttes jevnlig eksterne sensorer.