EPN-V2

ELPE1300 Elektriske kretser Emneplan

Engelsk emnenavn
Electrical Circuits
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier

    Fysikkdelen omhandler:

    • mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære
    • fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning
    • termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang
    • bølgefysikk med hovedvekt på akustikk

    Mekanikkdelen omhandler:

    • moment- og skjærkraftdiagrammer
    • bjelketeori
    • spenningsfordelinger
    • deformasjonsberegninger
  • Forkunnskapskrav

  • Læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan beregne enkle likestrøms- og vekselstrømskretser
    • kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt
    • kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser
    • kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning
    • kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden
    • kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop
    • kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse
    • kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker
    • kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter

    Generelle kompetanse

    Studenten

    • kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
    • kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser
    • kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger
    • har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning
    • kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov
    • har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang
    • har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler
    • kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet
    • kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet)
    • kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet)
    • har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon

    Generelle kompetanse

    Studenten:

    • kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk
    • kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer
  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

    • 12 av 20 regneøvinger
    • 2 av 3 lab. øvinger i mekanikk
  • Vurdering og eksamen

    Individuell skriftlig eksamen på 3 timer

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Ingen.

  • Vurderingsuttrykk

    I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

  • Sensorordning

    En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.