EPN-V2

ELI2700 Elektronikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Electronics
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Emnet gir en innføring i fagområdet elektronikk. Hovedfokuset er halvleder komponentene; dioden, bipolar transistor og MOS transistor. Disse komponentene og operasjonsforsterkeren brukes i dette emnet for å prosessere signaler i forsterkerkretser.

    Emnet inneholder 2 studiepoeng fysikk

  • Anbefalte forkunnskaper

    Gradert skala A-F.

  • Forkunnskapskrav

    Godkjent labororiekurs i ELPE1300 Elektriske kretser.

  • Læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • kjenner til beskrivelse av signal i tids- og frekvensdomenet.
    • har kunnskap om oppbygging av forsterkere og kan analysere disse
    • har kunnskap om operasjonsforsterkere konfigurert med tilbakekobling
    • har kunnskap om ikke-ideelle parametre og begrensninger for operasjonsforsterkeren
    • har kunnskap om oppbygning og virkemåte av halvlederkomponenter
    • har kunnskap om dioden, modeller for dioder og ulike konfigurasjoner for bruk av dioder
    • har kunnskap om oppbygning og bruk av bipolare transistorer og MOS Felteffekt transistorer.
    • har kunnskap om transistorforsterkere inkludert dimensjonering av forsterkere og småsignal operasjon

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • designe forsterkerkoblinger basert på tilbakekoblingssystemer
    • bruke dioder og transistorer
    • beskrive signaler i tid og frekvens
    • lese og kople opp etter et skjema og drive nødvendig feilsøking
    • diskutere en kretsløsning og forklare hvordan den virker
    • bruke leverandørmanualer og datablad på egen hånd
    • bruke enkle da- og ad-omformere

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
    • kan drøfte og diskutere ulike valg av løsningsmetode
    • kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektronikk
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Teoriundervisning, laboratoriearbeid.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Gjennom dette emnet vil studenter tilegne seg en dypere forståelse av menneskekroppens systemer, fra et ingeniørperspektiv. Emnet utforsker hvordan ingeniører kan anvende sin tekniske kunnskap for å forstå og interagere med kroppens biologiske systemer. Dette er spesielt relevant i dagens lynraske teknologiske utvikling, som kontinuerlig krever innsikt og ny inspirasjon for å videreutvikle teknologien, særlig innen elektronikk, bioelektronikk, medisinsk teknologi og kunstig intelligens.

    Emnet gir også en nødvendig innføring i medisinsk terminologi. Dette gir ingeniører en bedre forståelse av helsepersonells språk og tenkemåte, noe som er avgjørende for et effektivt samarbeid på tvers av disipliner i fremtidige helseprosjekter. I tillegg vil det muliggjøre ferdigheter for å forstå publiseringsmaterialet innen medisin og helse.

    Ved å dykke dypere inn i menneskekroppens systemer og funksjoner, kan studentene bli inspirerte til å anvende denne kunnskapen på innovative måter. Dette kan inkludere utvikling av nye teknologier eller forbedring av eksisterende systemer via det bioinspirerte perspektivet. Eksterne og interne forelesere fra akademiske eller industrielle miljø vil bli inviterte til å holde foredrag i det kurset.

  • Vurdering og eksamen

    Læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført dette emnet, vil studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

    Kunnskap

    Studenten skal:

    • Ha en dypere forståelse av menneskekroppens forskjellige systemer, deres funksjoner og interaksjoner med miljøet som f.eks sensoriske organer, og hvordan disse kan modelleres og beskrives fra et ingeniørperspektiv.
    • Lære hvordan tekniske prinsipper kan anvendes på biologiske systemer for å utvikle innovative løsninger og teknologier, som er inspirert av menneskekroppen eller naturen.
    • Forstå sammenheng mellom biologiske systemer i forhold til allerede eksisterende teknologier.

    Ferdigheter

    Studenten skal:

    • Utvikle robuste problemløsningsferdigheter ved å anvende ingeniørmetoder på komplekse biologiske systemer.
    • Være i stand til å kommunisere effektivt med helsepersonell i tverrfaglige prosjekter og lese faglige vitenskapelige litteratur.
    • Få praktisk erfaring med bruk av teknologi for å måle og analysere biologiske systemer, og kunne bruke denne kunnskapen til å utvikle nye teknologier i fremtiden.

    Generell kompetanse

    Studenten skal:

    • Få et bedre systemperspektiv og anvende dem i innovative teknologier.
    • Utvikle evnen til å tenke kritisk spesielt med bruk av ingeniørprinsipper mot biologiske systemer, noe som er viktig for å løse komplekse problemer og utvikle innovative løsninger.
    • Utvikle en bevissthet om de etiske hensynene knyttet til bruk av bioinspirerte teknologiske systemer, som for eksempel framtidige KI-teknologier.
    • Kunne anvende ingeniørprinsipper på biologiske systemer, og utvikle en dypere interesse og forståelse for både ingeniørvitenskap og medisin, noe som kan bidra til motivasjon for videre læring og profesjonell utvikling.
  • Hjelpemidler ved eksamen

    Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og selvstudium. Tilgjengelige digitale hjelpemidler, anbefalt pensum og selvstudium fra forelesningsmaterialet.

  • Vurderingsuttrykk

    • Individuelt semesterprosjekt og en rapport på maks 5 sider
    • 5 individuelle oppgaver.

  • Sensorordning

    Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

    Eksamensresultat kan påklages.

    Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Dersom muntlig eksamen benyttes kan eksamensresultatet ikke påklages.

  • Emneansvarlig

    Ingen.

  • Emneoverlapp

    En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.