ELI2100 Bioinspirerte systemer Emneplan

Gjennom dette emnet vil studenter tilegne seg en dypere forståelse av menneskekroppens systemer, fra et ingeniørperspektiv. Emnet utforsker hvordan ingeniører kan anvende sin tekniske kunnskap for å forstå og interagere med kroppens biologiske systemer. Dette er spesielt relevant i dagens lynraske teknologiske utvikling, som kontinuerlig krever innsikt og ny inspirasjon for å videreutvikle teknologien, særlig innen elektronikk, bioelektronikk, medisinsk teknologi og kunstig intelligens.

Emnet gir også en nødvendig innføring i medisinsk terminologi. Dette gir ingeniører en bedre forståelse av helsepersonells språk og tenkemåte, noe som er avgjørende for et effektivt samarbeid på tvers av disipliner i fremtidige helseprosjekter. I tillegg vil det muliggjøre ferdigheter for å forstå publiseringsmaterialet innen medisin og helse.

Ved å dykke dypere inn i menneskekroppens systemer og funksjoner, kan studentene bli inspirerte til å anvende denne kunnskapen på innovative måter. Dette kan inkludere utvikling av nye teknologier eller forbedring av eksisterende systemer via det bioinspirerte perspektivet. Eksterne og interne forelesere fra akademiske eller industrielle miljø vil bli inviterte til å holde foredrag.

Undervisningsspråk: Engelsk

Physical Education 1, level 5¿10

30 studiepoeng

Videreutdanning, deltid

Studieprogramkode: KROPO

Emnekoder:Emne 1: KROP6100Emne 2: KROP6200

Godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2019Gjeldende fra høst semesteret 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Programplanen gjelder for kull 2019

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet, vil studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten skal:

• Ha en dypere forståelse av menneskekroppens forskjellige systemer, deres funksjoner og interaksjoner med miljøet som f.eks sensoriske organer, og hvordan disse kan modelleres og beskrives fra et ingeniørperspektiv.

• Lære hvordan tekniske prinsipper kan anvendes på biologiske systemer for å utvikle innovative løsninger og teknologier, som er inspirert av menneskekroppen eller naturen.

• Forstå sammenheng mellom biologiske systemer i forhold til allerede eksisterende teknologier.

Ferdigheter

Studenten skal:

• Utvikle robuste problemløsningsferdigheter ved å anvende ingeniørmetoder på komplekse biologiske systemer.

• Være i stand til å kommunisere effektivt med helsepersonell i tverrfaglige prosjekter og lese faglige vitenskapelige litteratur.

• Få praktisk erfaring med bruk av teknologi for å måle og analysere biologiske systemer, og kunne bruke denne kunnskapen til å utvikle nye teknologier i fremtiden.

Generell kompetanse

Studenten skal:

• Få et bedre systemperspektiv og anvende dem i innovative teknologier.

• Utvikle evnen til å tenke kritisk spesielt med bruk av ingeniørprinsipper mot biologiske systemer, noe som er viktig for å løse komplekse problemer og utvikle innovative løsninger.

• Utvikle en bevissthet om de etiske hensynene knyttet til bruk av bioinspirerte teknologiske systemer, som for eksempel framtidige KI-teknologier.

• Kunne anvende ingeniørprinsipper på biologiske systemer, og utvikle en dypere interesse og forståelse for både ingeniørvitenskap og medisin, noe som kan bidra til motivasjon for videre læring og profesjonell utvikling.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i undervisning i kroppsøving. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• Har kunnskap om styringsdokumenter for kroppsøving i skolen
• Har kunnskap om fagets egenart, legitimering og formål
• Har fagdidaktisk kunnskap til å kunne analysere og forstå undervisnings- og læringsprosesser i kroppsøving
• Har kunnskap om elevers læring, sosialisering og utvikling med relevans for undervisning i kroppsøving.
• Har kunnskap om forhold som er viktige for å kunne drive inkluderende undervisning i kroppsøving
• Har kunnskap om ulike former for vurdering
• Har relevant kunnskap om kroppen i samfunns- og naturvitenskaplige perspektiv
• Har kunnskap om sikkerhet og livberging ved undervisnings i kroppsøving
• Har kunnskap om bevegelsesaktiviteter som er aktuelle for undervisning i kroppsøving

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan bruke ulike former for vurdering for å fremme elevers læring
• Kan vurdere elevers måloppnåelse på relevante og hensiktsmessige måter
• Kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• Kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving
• Kan anvendte vitenskaplig kunnskap i undervisning i kroppsøving
• Kan utvikle og bruke egne bevegelsesferdigheter med tanke på undervisning i kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan reflektere over sentrale profesjonsetiske spørsmål med relevans for kroppsøving
• Kan diskutere faglig utviklingsarbeid i kroppsøving med kollegaer
• Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv
• Kan diskutere kroppsøvingsfagets rolle i og bidrag til allmenndannelse

Studiet er et kombinert nettbasert og samlingsbasert tilbud som består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester (hhv. høst og vår). Hvert emne har tre samlinger som går over to dager. Før og mellom samlingene vil studenten få mellomarbeider (arbeidskrav) som knytter samlingenes tema til utvikling av kompetanse på egen arbeidsplass. Studentene skal arbeide med digitale ressurser gjennom en læringsplattform og delta i refleksjonsoppgaver knytta til egen praksis. I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer. Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentens profesjonalitet og rolle som kroppsøvingslærer.

Utdanningen vil være utformet etter prinsippene for omvendt klasserom, der studentene mellom samlingene jobber med fagstoff gjennom digitale ressurser, lesing av litteratur og samarbeid i mindre grupper ved bruk av digitale kommunikasjonsverktøy. På samlingene vil det bli lagt vekt på studentaktive læringsformer i ulike bevegelsesmiljø. Det blir lagt vekt på utvikling av fagdidaktisk kompetanse for å skape inkluderende læringsmiljø. Det vil også bli lagt opp til prosesser som skal sikre at studentene mellom samlingene kontinuerlig arbeider med å utvikle sin egen praksis gjennom utprøving av undervisningsopplegg og kunnskapsdeling på egen arbeidsplass. Utdanningen vil også bruke kandidatenes undervisningserfaring til å reflektere over hvordan generelle didaktiske ferdigheter kan brukes i kroppsøvingsundervisningen.

Ikke aktuelt.

Arbeidskrav vurderes til ¿Godkjent¿ eller ¿Ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿Ikke godkjent¿, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Høst: KROP6100 Kroppsøving, emne 1, 15 stp.  Individuell skriftlig hjemmeeksamen. A-F. Se emneplanen for nærmere informasjon.Vår: KROP6200 Kroppsøving, emne 2, 15 stp. Individuell FoU-oppgave. A-F. Se emneplanen for nærmere informasjon.

The course overlaps with ELI2900 (10 ECTS), RAB1200 (7 ECTS), ACIT1000 (10 ECTS) and ELI2100(9ECTS).