DTV3200 Innføring i teaterregi Emneplan

Regi er læren om regissørens arbeid i en teaterproduksjon. Sentralt i emnet står kunnskap og viten om alle de praktiske og kunstneriske valgmuligheter regissøren har, med særlig vekt på iscenesettelse og personinstruksjon.

Hovedvekten ligger på regissørens kunstneriske arbeid sett i lys av faglige, etiske, estetiske, historiske, kulturelle og politiske overveielser. Regi er en integrert del av et drama- og teateruttrykk. Emnet gir grunnlag for å arbeide med teater og instruksjon i pedagogiske sammenhenger.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som enkeltemneopptak.

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Studiet veksler mellom teoretiske (60 stp., hvorav masteroppgaven utgjør 30 stp.) og praktiske (60 stp.) studier. Studiet inneholder 9 emner.

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• Arbeidskravene i MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent for å kunne påbegynne MAJOPRA10 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20 Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
• For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJO4000Jordmorfag og familiedannelse, MAJO41000 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om teater som kunstform sett fra skuespillerens og regissørens synsvinkel
• har kunnskap om dramatikk som sjanger, teaterorientert tekstanalyse og hvordan utvikle regikonsept
• har kunnskap om instruktøren som pedagog, instruktørens lederrolle, problemidentifisering og problemløsning

Ferdigheter

Studenten:

• kan instruere og veilede barn, unge og voksne i teaterarbeidet, fra pedagogisk og kunstnerisk ståsted
• kan integrere skuespillertekniske hjelpemidler i instruksjon og regiarbeid
• kan gjennomføre ulike teaterprosesser fra planlegging og produksjon til ferdig forestilling
• er i stand til å lede teaterproduksjoner i skole- og fritidssammenheng
• anvende visuelle og tekniske virkemidler på en bevisst måte

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike teaterprosesser med barn, unge og voksne
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis

Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

Emnet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Det legges vekt på at studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder, samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører i sine ulike oppgaver.

Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Forelesninger, studentaktiv undervisning og veiledning vil bli gitt etter behov.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Planlegge, gjennomføre og evaluere individuelle visninger og gruppevisninger, både som aktør og regissør.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner.

Eksamen i emnet er todelt:

Deleksamen 1: Forestilling etterfulgt av muntlig drøfting

Vurdering gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av forestillingen, samt prosessen frem mot den endelige forestillingen. Vanligvis foregår eksamen individuelt, men eksamen kan også avlegges i mindre grupper.

Forestilling med etterfølgende muntlig høring teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.

Deleksamen 2: Skriftlig innleveringsoppgave

Skriftlig innleveringsoppgave som inneholder en faglig problemstilling knyttet til forestillingen i deleksamen 1, og aktuell teori. Etiske, estetiske og pedagogiske overveielser relatert til rammefaktorer og valg av form inngår i eksamen.

Oppgavens omfang er på mellom 3500- 4000 ord (innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg).

Oppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en mastergrad i jordmorfag, både for yrkesutøvelse som jordmor og som utgangspunkt for videre studier. Kandidater med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.