DTV2100 Maskespill Emneplan

Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell- Arte.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Studiet inneholder følgende fire hovedområder:

• Spill med masker.
• Produksjon av masker.
• Fagteori.
• Fagdidaktikk.

Spill med masker

Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving.

Spill med masker består av

• spill med ulike teatermasker
• teatermaskers muligheter og begrensninger
• valg av teatermasker
• spillestil, form og regikonsept
• rammebetingelsene for produksjon
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill

Produksjon av masker

Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken.

Produksjon av masker består av

• gipsavstøpning
• masketyper til ulike teaterformer
• utradisjonelle materialer
• teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne
• tegning/skulptur

Fagteori

Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng.

Fagteori består av

• masken i teaterhistorien
• funksjoner og karaktertrekk
• teatermasker i ulike kulturer
• spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet.

Fagdidaktikk består av

• teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger
• ulike strategier for instruksjon
• lede og veilede maskespill
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne
• masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter
• analyse av praktisk arbeid

DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende for bachelorstudenter.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill
• kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i
• har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill
• har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill
• har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng
• har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• kan lage masker som fungerer scenisk
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater

Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.  

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår. 

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. 

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger

· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet

· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår

· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

· har evne til analytisk tenkning og refleksjon

· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger

· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre

· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Utdanningens første år gir en grunnleggende innføring i bibliotekfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked. De to påfølgende årene gir studentene anledning til å velge emner innenfor eller på tvers av to fordypningsområder. Emner innenfor fordypningsområdet  Kultur, litteratur og politikk har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen. Her tilbys det også emner om kultur- og kunnskapspolitikk. Emner innenfor fordypningsområdet  Informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon. Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling- og analyse, profesjonell søking og bruker- og systeminteraksjon. Studiet avsluttes med en obligatorisk bacheloroppgave.

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

2. Utviklingsoppgave - individuell

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor anvendes jevnlig.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Praktisk utøvende eksamen vurderes av to sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

Praksis

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ni praksisukene er fordelt på to perioder. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Første praksisperiode er lagt til slutten av andre semester 1. studieår som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Annen praksisperiode er lagt til starten av andre semester 2. studieår og inngår som del av emnet BIBPRAK 2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis.

Emnet er 100 prosent faglig overlapp med emne ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill.