DTV2100 Maskespill Emneplan

Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell- Arte.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Deleksamen 1);Vurderes av to;sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Deleksamen 2);Vurderes av to sensorer, hvor minst en sensor er ekstern sensor.;

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill
• kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i
• har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill
• har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill
• har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng
• har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• kan lage masker som fungerer scenisk
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater

Studiet inneholder følgende fire hovedområder:

• Spill med masker.
• Produksjon av masker.
• Fagteori.
• Fagdidaktikk.

Spill med masker

Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving.

Spill med masker består av

• spill med ulike teatermasker
• teatermaskers muligheter og begrensninger
• valg av teatermasker
• spillestil, form og regikonsept
• rammebetingelsene for produksjon
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill

Produksjon av masker

Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken.

Produksjon av masker består av

• gipsavstøpning
• masketyper til ulike teaterformer
• utradisjonelle materialer
• teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne
• tegning/skulptur

Fagteori

Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng.

Fagteori består av

• masken i teaterhistorien
• funksjoner og karaktertrekk
• teatermasker i ulike kulturer
• spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet.

Fagdidaktikk består av

• teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger
• ulike strategier for instruksjon
• lede og veilede maskespill
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne
• masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter
• analyse av praktisk arbeid

Den muntlige fortellerkunsten er en kunstnerisk uttrykksform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Muntlig fortellerkunst foregår som et åpent og direkte samspill mellom forteller og tilhørere. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige forteller­kunstens håndverk, teori, tradisjon samt dens funksjon i samtidens medieuttrykk. Dette emnet egner seg for alle som ønsker å uttrykke seg muntlig, enten det er kunstnerisk eller anvendt. Muntlig fortellerkunst er et praksisnært emne.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som enkeltemneopptak.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kjenner til bruk av muntlig fortellerkunst i ulike kontekster
• har kunnskap om sjangertrekk og tradisjon
• kjenner til fagets egenart og muligheter i ulike medier
• har kunnskap om bruk av teknologi inn i fagområdet
• kjenner til internasjonalt forsknings - og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

• kan beherske relevante faglige verktøy som framføring, veiledning og organisering av muntlig fortellerkunst i ulike kontekster for ulike målgrupper
• kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv) til å fortelle
• kan anvende relevant forskning
• kan dokumentere og evaluere eget kunstnerisk arbeid;
• kan ta i bruk ulike medier og teknologi i samspill med fortelling

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i bruken av muntlig fortellerkunst som metode ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier
• kan planlegge og gjennomføre en prosess med henblikk på et kunstuttrykk
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og digitalt

Læringen er basert på at den foregår sammen med andre. Det forutsetter derfor at studenten i hovedsak er tilstede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Emnet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet.

Emnet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner.;

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav

• planlegging, gjennomføring og presentasjon av fortellerpraksis på ti timer, gjennomføres individuelt
• åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet og én kort logg fra de åtte fortellerstundene presentert gjennom et digitalt medium.
• gjennomføre tre fortellerstunder/fortellerforestillinger i en offentlig sammenheng
• utarbeide skriftlig notat hvor man reflekterer og drøfter egen erfaring og observasjon av fortellere opp mot sentral teori

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav kan forbedres og fremstilles for ny vurdering.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse. Herunder:

• fem fortellerforestillinger med profesjonelle fortellere
• ferdighetstrening i fortellerteknikk
• fortellerkvelder med gruppearbeid

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om obligatorisk undervisning og veiledning.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied With.

Gradert skala A-F

Anbefalte forkunnskapskrav: Bestått 90 studiepoeng i relevante studier for enkeltemnestudenter.;Relevante studier vurderes ulikt ut fra de ulike enkeltemnene på Drama og Teaterkommunikasjon.