DT3900 Bachelorprosjekt Emneplan

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om aktuelle utviklingstrekk på det området som oppgaven omhandler
• kjennskap til teori og forskning som er relevant for oppgavens tema og problemstilling
• innsikt i forskningsdesign, inkludert forholdet mellom teori, metode og data

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende forståelse av krav til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon
• kan anvende kunnskaper i teori og metode fra studiets fagområder og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• er i stand til å gjennomføre en selvstendig analyse av et faglig problem

Generell kompetanse

Studenten

• kan avgrense et forskningstema og formulere en klar problemstilling
• har innsikt i riktig kildebruk og gjeldende faglige og etiske standarder for forskning
• kan vurdere metodebruk og tolke informasjon innenfor studiets fagområder
• er i stand til å trekke slutninger av et faglig arbeid, og reflektere kritisk rundt eget arbeid

Bacheloroppgaven skrives i gruppe på inntil tre studenter. Oppgaveskrivingen er et selvstendig arbeid. Om det er særskilte årsaker kan studenten søke fagansvarlig om å få skrive oppgaven alene. Jobb og bosted er ikke særskilt årsak. Søknad om å skrive alene må sendes til emneansvarlig en måned før fristen for innlevering av skriftlig prosjektskisse.

Det gis også undervisning (forelesninger, seminarer) i oppgaveskriving, samt individuell veiledning.

Tildeling av veileder skjer av emneansvarlig på bakgrunn av en skriftlig prosjektskisse som redegjør for oppgavens tema, utkast til problemstilling, forslag til teori- og datagrunnlag. Studentene tilbys inntil 2 timer veiledning per oppgave, samt inntil 2 fellesseminarer

Nærmere informasjon om retningslinjer for bacheloroppgaven blir lagt ut på Canvas.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Levere prosjektskisse som redegjør for oppgavens tema, utkast til problemstilling, forslag til teori- og datagrunnlag. En mal for prosjektskissens innhold tilgjengeliggjøres for studentene i høstsemesteret i 3. studieår.
• Arbeidskrav 2: Levere og presentere utkast på oppgaven på inntil 2 seminarer. På seminaret mottar studentene tilbakemeldinger fra faglig ansatte og medstudenter. Alle studenter skal ha forberedt presentasjon og tildeles en oppgave å gi tilbakemelding på. Seminarene er obligatoriske og organiseres av emneansvarlig.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, må studenten levere en omarbeidet skisse innen angitt frist.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for aldersrelaterte sykdomsforløp og behandlinger
• kan drøfte hvordan personsentrert sykepleie kan bidra til trivsel, helsefremming og opprettholdelse av fysisk og kognitiv funksjon hos den enkelte
• kan gjøre rede for hvordan helse- og sosialpolitikk legger føringer for utvikling av kvalitet i kommunehelsetjenesten
• kan forklare gjeldende prioriteringskriterier i norsk helsevesen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen ved å observere, vurdere og ta kliniske beslutninger i komplekse pleie- og behandlingsforløp og dokumentere pasientens situasjon og behov for sykepleie i pasientjournalen
• kan administrere, observere og vurdere legemidlers virkninger, aktuelle bivirkninger og forebygge polyfarmasi
• kan anvende personsentrert sykepleie, kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonsprinsipper i møte med personer med demens for å forebygge- og håndtere utfordrende atferd
• kan utføre prioriterte pasientsikkerhetstiltak og diskutere hvordan dette kommer til uttrykk og legges til grunn for faglig forbedringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten
• kan ta ansvar for faglig ledelse gjennom å fordele og følge opp arbeidsoppgaver overfor en gruppe pasienter og medarbeidere og reflektere over hvordan det kan ha betydning for kvaliteten på sykepleietilbudet
• kan anvende pedagogiske prinsipper i undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere
• kan reflektere over egne og andres holdninger og verdier i samhandling med pasienter og pårørende, og i tverrprofesjonelt samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere pasienters eksistensielle behov, og sentrale fenomener som mening, håp, tro og forsoning for å bidra til livskvalitet
• kan reflektere over hva som kan forebygge og løse konflikter i arbeidsmiljøet
• kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på praksisstedet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan reflektere over betydningen av pasientens sosiale relasjoner og rollen som pårørende til pasienter som er på korttids -eller langtidsopphold i institusjoner
• kan reflektere rundt betydningen av gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og hvordan disse kan bidra til å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
• tar ansvar for egen læring ved å identifisere egne læringsbehov og innhente ny kunnskap, vise initiativ, nøyaktighet og pålitelighet

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Fagfordypningen i kroppsøving og idrettsfag har fokus på den betydning kropp og fysisk aktivitet har i læring. Det legges til grunn en vid forståelse av kroppsøving og idrettsfag hvor aktiviteter og emner som er relevante i den 13-årige grunnutdanningen inkluderes. Perspektivene i emnet er human- og samfunnsvitenskapelige. Studentene skal bli i stand til å bruke forskningsbasert teori i analyse og utvikling av kroppsøvings- og idrettsfaglig praksis, samt gjøre rede for sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring. Gjennom fordypningen skal studentene bli i stand til å kunne reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold.

Til del 1 Vurdering i praksis.

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Planlegge, utarbeide, presentere og levere en plan og gjennomføre veiledning av en gruppe fortrinnsvis 1. års studenter, i samarbeid med praksisveileder og kontaktlærer (inspirasjonspraksis)

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Arbeidet skjer gjennom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, ferdighetstrening med og uten bruk av film og andre undervisningsformer etter behov.