DOK6200 Digital arkivdanning og -bevaring Emneplan

Emnet kombinerer teori og praksis for å bygge opp en helhetlig forståelse av elektronisk arkivdanning og arkivbevaring. Det tar for seg sammenhengene mellom nyere arkivteori og elektronisk arkivdanning med spesiell vekt på Noark-standarden. Det legger vekt på datamodellering og hvordan databaser brukes under arkivdanning. Det skal synliggjøre relevante aspekter ved overgangen fra arkivdanning til bevaring, særlig bruk og videreutvikling av XML i arkivsammenheng.

Undervisningsspråk er norsk.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell skriftlig oppgave med et omfang på 3 sider om et oppgitt tema. Formålet med arbeidskravet er å legge til rette for tilbakemelding fra faglærer innen et faglig tema som ikke behandles i undervisningen.
• Arbeidskrav 2: En aviskronikk eller lignende ikke-akademisk tekst med et omfang på 2 sider om et oppgitt tema. Formålet med arbeidskravet er å øve opp evnen til å formidle arkivfaglig kunnskap i ulike sammenhenger.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av emneansvarlig.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• god forståelse for arkiv- og dokumentbegrepet i en digital kontekst
• grunnleggende kunnskap om databaseteori og datamodellering
• god kunnskap om oppbygging og funksjoner i Noark 5
• grunnleggende kunnskap om XML/XSD
• forståelse for metodene og prinsippene som ligger til grunn for generering av uttrekk fra elektroniske arkiver

Ferdigheter

• anvende sentrale teoretiske og metodologiske begreper knyttet til danning og bevaring av elektroniske arkiver
• strukturere enkle datamodeller og databaser og utføre enkle spørringer mot en database
• analysere og redegjøre for metadata som inngår i et elektronisk uttrekk og hvordan metadata kan videreutvikles ved behov
• utforme strategier/metoder for generering av uttrekk

Generell kompetanse

• formidle faglig kunnskap om rollen databasen har i dokumentasjonsforvaltning
• delta i diskusjoner om livsløptilnærming til elektronisk arkivering
• bruke relevant verktøy for å støtte opp under virksomhetens bevaringsbehov

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten levere fire skriftlige arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å hjelpe studenten å strukturere læringen i løpet av semesteret.

• Arbeidskrav 1 gir innsikt i ER-modellering
• Arbeidskrav 2 gir innsikt i oppbygging og bruk av en relasjonsdatabase for et angitt scenario
• Arbeidskrav 3 gir innsikt i en XML beskrivelse av et datauttrekk for et angitt scenario
• Arbeidskrav 4 gir innsikt i hvordan database innhold kan lagres som XML

Oppgavene kan skrives individuelt eller i gruppe (maks 4 per gruppe). Hvert arbeidskrav har et innsatsomfang på mellom 500 og 1000 ord. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell mappe der hele mappen har et innsatsomfang som tilsvarer mellom 12 og 15 sider.

Mappen inneholder to oppgaver:

• En praktisk oppgave tilknyttet bruken av databaseteknologi innenfor arkivdanningen.
• En praktisk oppgave tilknyttet migrering.

Arbeidskrav i emnet som er relevante for eksamen kan videreføres og inkluderes i mappeksamen, forutsatt at de bearbeides.

Oppgavene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør et samlet grunnlag for karakterfastsettelse. En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Emnet handler om arkivenes sekundærfunksjon, dvs. om hvordan arkivene blir bevart, beskrevet og brukt for andre formål enn arkivskaperens egne behov. Det legger vekt på teoretiske og metodiske tilnærminger til bevaring og kassasjon, beskrivelse, tilgjengeliggjøring og formidling, samt på hvordan relasjonen mellom arkivinstitusjoner og samfunn endres.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• god kunnskap om utviklingen av bevaringsteori og metodologi
• god kjennskap til det norske regelverket for bevaring og kassasjon
• kunnskap om prinsippene og standarder for arkivbeskrivelse
• kunnskap om forskjeller og likheter mellom arkivinstitusjoner og andre ABM-institusjoner (arkiv, bibliotek og museum)
• god forståelse av arkivinstitusjonenes publikumstjenester
• grunnleggende kunnskap om analog og nettbasert tilgjengeliggjøring og formidling av arkivinformasjon

Ferdigheter

• redegjøre for oppgavene til ulike aktører i arkivsektoren i Norge
• gjennomføre og begrunne en selvstendig bevarings- og kassasjonsvurdering av et arkiv
• reflektere om utfordringer ved arkivbeskrivelse
• gjøre rede for fagetiske utfordringer knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv
• analysere og beskrive de ulike oppgavene og utfordringene knyttet til arkivarens rolle som mellomledd mellom arkivdokumentasjonen og brukeren
• diskutere formålene og utfordringene ved arkivformidling

Generell kompetanse

• innsikt i arkivarprofesjonens samfunnsroller og hvordan disse har endret seg over tid
• god innsikt i fagetiske utfordringer og prinsipper
• formidle faglig kunnskap skriftlig i ulike sjangere

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.