EPN-V2

DKLH6000 Digital kompetanse for lærere Emneplan

Engelsk emnenavn
Digital Skills for Teachers
Studieprogram
Digital kompetanse for lærere
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk

Innledning

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er sentral for lærerens profesjonsutøvelse i lærerens daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering, men også for utvikling av lærerens kompetanse mer generelt. (profesjonsutvikling). Denne kompetansen er en forutsetning for integrering av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og ressurser. Videre drøftes problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og utfordringer ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av digitale enheter og skolerelevante programmer og nettressurser. Gjennom studiet skal studenten kunne legge til rette for undervisning og læring som utvikler elevenes kompetanser for fremtiden. Emnet gir en innføring i pedagogisk bruk av digitale verktøy med vekt på nye arbeidsformer og lærerens rolle i digitale omgivelser. Teknologiens betydning for skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv inngår også i emnet.

Forkunnskapskrav

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan levere bacheloroppgaven:

;

Arbeidskrav 1

Innlevering av to veiledningsdokumenter knyttet til bacheloroppgaven etter retningslinjer gitt av OsloMet. Arbeidskravet består av to deler som begge må være godkjent.

  1. Innlevering av problemstilling for godkjenning, informasjonsbrev til informanter og datainnsamlingsverktøy som intervjuguide eller spørreskjema.

Hensikten med dette arbeidskravet er at faglærer ved OsloMet sikrer at datainnsamling foregår profesjonelt og etter etiske retningslinjer.

2. Innlevering av veiledningsdokument på helheten av bacheloroppgaven. Omfang: 2000 ord +/- 10%

Hensikten med dette arbeidskravet er å legge til rette for en prosessorientert form for skriving av bacheloroppgaven der studentene får veiledning underveis i skriveprosessen.

;

Arbeidskrav 2

Formidling av bachelorprosjekt til studenter i yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag. Omfang: Ca. 15 minutters presentasjon.Hensikten med dette arbeidskravet er at studentene skal dele sine forskningsfunn fra arbeidet med bacheloroppgavene med resten av klassen for å spre resultatet av forskningen. Presentasjonen gir også muligheter for tilbakemeldinger før den skriftlige bacheloroppgaven skal leveres.

;

Arbeidskrav 3

Praksisrapport etter 4 uker pedagogisk praksis. Omfang: 1500 ord +/- 10%. Hensikten med dette arbeidskravet er at studentene skal dokumentere og reflektere over egne læringsaktiviteter i praksisperioden og knytte dette til emnets faginnhold.

;

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

;

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Læringsutbytte

Alle hjelpemidler er tillatt, men den individuelle muntlige høringen gjennomføres uten bruk av audiovisuelle hjelpemidler.

Innhold

Digital kompetanse for lærere er orientert rundt tre hovedområder som er fordelt på fire moduler:

Digital kompetanse og læring: Hovedområdet omfatter læringsteori og læreplaner, arbeids- og læringsformer, digitale verktøy og lærerrollen samt vurdering og utprøving av digitale læringsressurser. I tillegg omfatter dette hovedområdet utarbeidelse av undervisningsopplegg der digitale verktøy er integrert. Det blir lagt vekt på aktuelle læreplaner i skolen og refleksjoner rundt bruk av digitale verktøy i henhold til disse.

Bruk av digitale verktøy: Hovedområdet omfatter bruk av programmer for tekst-, tall-, lyd- og bildebehandling, video, presentasjoner, koding og søk, navigasjon og publisering på Internett. Det blir lagt vekt på praktisk utforsking av skolerelevant programvare. Studentene skal kunne bruke programvare som støtte i eget arbeid samt undervise og veilede elever i slik bruk.

IKT i skole og samfunn: Hovedområdet omfatter sider ved bruk av digitale verktøy og ressurser i samfunn og arbeidsliv som er relevante for lærernes arbeidsoppgaver i skole, barnehage og opplæring. Det omfatter teknologihistorie og digital dømmekraft med personvern, opphavsrett, kildekritikk, etiske og kulturelle problemstillinger, inkludert digital mobbing.

Disse hovedområdene fordeles over følgende fire moduler der modul 1 er teoretisk orientert, de tre andre mer praktisk.

  1. Digital kompetanse i undervisning og læring
  2. Sammensatte tekster
  3. Koding og digital tallbehandling
  4. Sosiale medier og digitale læringsressurser

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys ressurser i form av innledende tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Gradert karakterskala A-F der A-E er bestått og F ikke bestått.

Vurdering og eksamen

Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter.

Hjelpemidler ved eksamen

Praksisstudier Psykomotorisk fysioterapi

Studentene skal fortsette praksisperiode 1, klinisk praksis i NPMF, og totalt ha gjennomført 100 pasientbehandlingstimer i løpet av de to emnene. Studentene får gruppeveiledning.

Studentene skal vise video-opptak fra egen praksis både i undervisning og gruppeveiledning.

Observasjonspraksis

Studenten skal ha ti dagers observasjonspraksis i psykisk helsetjeneste.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Muntlig eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Opptakskrav

Målgruppe

Emnet Digital kompetanse for lærere er et skolerelevant fag som først og fremst tilbys lærerstudenter eller lærere i barnehage eller skole.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse.