DKL6000 Digital kompetanse for lærere Emneplan

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er sentral for lærerens profesjonsutøvelse i lærerens daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering, men også for utvikling av lærerens kompetanse mer generelt. (profesjonsutvikling). Denne kompetansen er en forutsetning for integrering av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og ressurser. Videre drøftes problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og utfordringer ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av digitale enheter og skolerelevante programmer og nettressurser. Gjennom studiet skal studenten kunne legge til rette for undervisning og læring som utvikler elevenes kompetanser for fremtiden. Emnet gir en innføring i pedagogisk bruk av digitale verktøy med vekt på nye arbeidsformer og lærerens rolle i digitale omgivelser. Teknologiens betydning for skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv inngår også i emnet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
• inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
• kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av digitale verktøy og ressurser
• kunnskap om digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
• kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til digitale omgivelser

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
• utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med digitale verktøy som fremmer elevers læring
• ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
• være rollemodell ved bruk av digitale verktøy

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
• har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av digitale verktøy og ressurser
• har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for etiske problemstillinger i skole og samfunn
• kjenner til de metode- og rolleendringene som bruk av teknologi medfører i skole og opplæring

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys ressurser i form av innledende tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter fire godkjente arbeidskrav:

En innleveringsoppgave for hver modul:

• Modul 1 - skriftlig oppgave (1500-2000 ord) og diskusjonsinnlegg (50-200 ord). Fagartikkel og diskusjonsinnlegg om digital kompetanse og læring.
• Modul 2 - undervisningsopplegg og notat med begrunnelse og refleksjon over bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord). Sammensatte tekster skal inngå i undervisningsopplegget.
• Modul 3 - undervisningsopplegg med instruksjonsvideo (2-4 minutter) og notat med begrunnelse og refleksjon (1500-2000 ord) om koding og/eller digital tallbehandling.
• Modul 4 - undervisningsopplegg, med vurdering av digital læringsressurs og notat med begrunnelse og refleksjon over bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord).

Studenter som har gjennomført arbeider som tilsvarer arbeidskravene i tidligere lærerutdanning har anledning til å søke om fritak fra de aktuelle arbeidskravene, jf. lov om universiteter og høgskoler § 3-5 (2).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er) som oppgis ved studiestart. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Dette gjelder også studenter som kan dokumentere sykdom ved fristens utløp. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke kan dokumentere sykdom, får ingen nye forsøk.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Det avlegges avsluttende eksamen etter ett semester for studenter som tar dette emnet på heltid. For deltidsstudenter avlegges avsluttende eksamen etter to semester.

Avsluttende vurdering etter fire moduler er en individuell muntlig/praktisk eksamen på inntil 45 minutter med en forberedelsestid på to virkedager. Studenten forbereder en presentasjon av et tildelt emne. I tillegg eksamineres studenten i 1-2 emner som velges ved trekking under muntlig eksamen. 

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Upon completing the course, the candidates are expected to have gained the following learning outcomes (knowledge, skills and general competence).

Knowledge The candidate

• has in-depth knowledge of and insight into the study of the safety of journalisms internationally and have a good overview of the main lines of argument in central theoretical and professional debates in the field.
• has in-depth knowledge and understanding of key theoretical approaches and is familiar with cutting edge knowledge including aspects of digital safety, self-censorship, gender issues, investigating sensitive issues, covering protests, war and conflict, journalistic collaborations, financial and legal security of journalists.
• has knowledge about measures that can improve the situation for journalists and journalism, including the role of UN, UNESCO and NGOs in the field of freedom of speech and journalism.

Skills The candidate

• can compare, analyse and contribute to developing concepts and ideas in the field of the safety of journalists
• can reflect on and communicate the research in the field and its development in abroader conceptual context

General competence

• assessing and identifying new research questions in the field.
• taking part in collaborative learning methods such as Collaborative Online International Learning (COIL).
• taking part in debates in national and international fora.