BYVE3610 Jernbaneteknikk Emneplan

This programme description was prepared by OsloMet pursuant to the Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research on 20 March and 15 December 2011. It provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and general competence candidates are expected to have achieved after completing the education.

The Bachelor’s Degree Programme in Information Technology provides a basic, broad and professions-related education in information technology, focusing in particular on programming, software, system and application development. The programme also comprises system-oriented and technical engineering courses. Of all the computer science programmes at OsloMet, this is the one that provides the most comprehensive education in computer science, since all the courses on the programme are directly related to IT. The programme qualifies students for a number of computer science jobs in private and public enterprises, such as programming, software engineering, consultancy services, system operation, user support and user training. The programme also forms a good basis for entrepreneurship and innovative activities. Furthermore, it qualifies students for further education in information technology at master’s degree level at universities and university colleges, for example the master programme Applied Computer and Information Technology (ACIT) at OsloMet.

It is a full-time three-year programme, and candidates who complete the programme earn 180 credits and are awarded the degree Bachelor of Information Technology.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
• har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
• har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
• kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
• kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
• kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
• kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
• kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen

The target group is first and foremost students who want a broad, solid and practical education in information technology and who want to work in the area of data processing and information technology.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om over- og underbygning, sporgeometri, sporets komponenter, sporveksler, helsveist spor og samspill mellom spor og tog

Ferdigheter

Studenten:

• kan prosjektere en sporgeometrisk plan
• kan bistå i planlegging og prioritering av vedlikehold på en strekning
• forstår hvordan jernbanens ulike komponenter fungerer sammen og påvirker hverandre

Generell kompetanse

Studenten:

• forstår hovedprinsippene for prosjektering, bygging og vedlikehold av jernbanespor
• har en generell forståelse av jernbanen som system

Årsstudiet i tegnspråk er en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk, som er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Studiet er hovedsakelig praktisk rettet, med stor vekt på praktisk språkinnlæring. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster. I tillegg får de en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp og brukes, og en orientering om samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket.

Studiet kan brukes som videreutdanning, eller som et tillegg til annen utdanning for at studenten skal kunne kommunisere direkte med mennesker som bruker norsk tegnspråk. Mye av det faglige innholdet og undervisningen på programmet er felles med fagplanen i norsk tegnspråk i grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn (emnene MGNT3100 Norsk tegnspråk 1 og MGNT3200 Norsk tegnspråk 2).

Gjennom dette studiet kan det være mulig å oppnå den tegnspråkkompetansen som er nødvendig for å være kvalifisert for opptaksprøve til bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, eller masterfordypningsemner i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk ved OsloMet.

Årsstudiet i tegnspråk retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for videre studier der det er nødvendig med grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk
• søkere som ønsker å lære seg grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk, uavhengig av videre studier

Eksamen høsten 2022 pga. Covid-19:

Individuell digital hjemmeeksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages.

[Eksamen tidligere:]

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages.

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• har videreutviklet sin kunnskap rundt norsk tegnspråk og dets grammatikk, også i internasjonalt perspektiv  
• har kunnskap om ulike tegnspråklige sjangre 

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå tekster om ulike temaer fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• kan delta i og bidra aktivt under samtaler om ulike dagligdagse temaer
• kan selvstendig følge undervisning som gis på tegnspråk på relevante fagområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for ulike syn på kommunikasjon og språk  
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er
• har grunnleggende forståelse av døve og tegnspråklige i et internasjonalt perspektiv

Information technology is an international subject area. Most of the course literature is in English, and most of the systems, work tools and development environments use English as their working language. Some of the teaching may be in English. The individual course descriptions will state the courses this concerns. The students will thereby gain experience and knowledge of both general and computer-related English.

The programme does not contain special courses with multicultural or general international perspectives. The students are a diverse group as regards their ethnic and cultural backgrounds, however. This means that the students will gain experience of cooperating across cultural and language barriers.

The programme is adapted for internationalisation in that the students can take courses abroad, mainly from the fourth semester. See https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

In addition, OsloMet collaborates with institutions in several European countries on an English-language course called European Project Semester (EPS). It is worth 30 credits and is mainly intended for incoming exchange students, but can also be relevant for OsloMet’s own third-year students in the sixth semester. Admission to the course is based on individual application.

Required coursework means compulsory assignments/activities that must be approved by a given deadline in order for students to be able to sit the exam. Coursework can be written work, project work, oral presentations, lab courses, compulsory attendance at lectures etc. Required coursework can be done individually or in groups.

Required coursework is intended to ensure the students’ progress and development and that they participate in necessary elements of the programme. Coursework requirements can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

The number and type of coursework requirements, the rules for meeting the coursework requirements, deadlines and other details are set out in the course descriptions and teaching plans that are announced at the start of the semester.

Previously approved coursework can be valid for two years after it is approved, provided that the course has not changed.

Required coursework is assessed as ‘approved’ or ‘not approved’.

Not approved coursework

Valid absence documented by, for example, a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who have valid grounds for absence, or who have submitted coursework that is not approved, should as far as possible be given a new chance to resubmit it before the exam. This must be agreed with the lecturer in question on a case-to-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirement on the first possible occasion. This can result in delayed progress in the programme.