BYFE1000 Matematikk 1000 Emneplan

Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:;

• gjøre rede for den deriverte som momentan endring og for det ubestemte integralet som antiderivert;
• ta utgangspunkt i definisjonen av den deriverte, og gjøre rede for hvordan man kan bestemme en tilnærmet verdi av den deriverte numerisk;

• regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder;
• bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer;
• forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, arealmoment, volum og buelengde;
• bruke numeriske og analytiske metoder til å beregne bestemte integraler;
• bruke numeriske metoder til å beregne tilnærmede løsninger av differensiallikninger;;

• bruke analytiske metoder til å finne formler for løsningen av noen differensiallikninger;
• regne med komplekse tall;
• regne med vektorer, matriser og determinanter;
• overføre totalmatriser for lineære likningssystemer til redusert trappeform;
• gjøre rede for betingelser som må være oppfylt for å kunne beregne den inverse til matriser;

• gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem;
• bruke dataverktøy til å løse problemer i lineær algebra;
• løse likninger numerisk

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer;
• drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger;
• sette opp, velge egnet løsningsmetode og løse differensiallikninger for praktiske problemer innen bygg- og energiteknikk.;
• drøfte numeriske metoder for å løse likninger;

• drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer.;

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere resultater fra matematiske beregninger;

• forklare og bruke grunnleggende numeriske algoritmer som inneholder kodeelementene tilordning, for- og while-løkker og if-tester.;
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon;
• overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses - analytisk eller numerisk.;;
• bruke matematiske metoder og digitale verktøy som er relevante for bygg- og energiteknikk.;
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger;

• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte.;

Undervisningen i emnet foregår på campus og er organisert i arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene diskutere i grupper, øve individuelt, bruke numerisk programvare, øve på problemløsning og vurdere eget og andres arbeid.;

Ingen

Mappeeksamen med følgende krav:;

• Individuell skriftlig midtveisinnlevering.;;
• Individuell avsluttende skriftlig innlevering;;;

Oppgavetekstene publiseres for studentene anslagsvis én uke før innleveringsfristene.;;

Eksamensresultatet kan påklages.;;

Alle hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Fagområdet omfatter kunnskap om skolens samfunnsmandat og dens forankring i lov, regelverk og rettigheter og metoder knyttet til administrasjon og styring. Fagområdet omhandler skolen som en del av et helhetlig utdanningssystem med vekt på relasjonen mellom den enkelte skole, og dens ledelse, og skoleeier (kommunen og fylkeskommunen). Videre omhandler emnet organisasjonsteoretiske perspektiver på skolen med vekt på skolens særtrekk som kultur og organisatorisk system. Ledelse som funksjon og særtrekk ved ledelse behandles også i lys av teoretiske perspektiver i dette emnet. Emnet legger stor vekt på kunnskap og ferdigheter i forhold til å analysere den enkelte skoles situasjon i lys av data og å videreutvikle analysen i strategisk ledelse av skolens organisasjon. Team, sosial kapital og profesjonelle fellesskap i skolens organisasjon behandles som elementer i kapasitetsbygging og systemendring.