BSPE6000 Spesialpedagogikk i barnehagen Emneplan

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker spesialpedagogisk kompetanse. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø i barnehagen gjennom tilpasning og mestring for barn med ulike læringsforutsetninger. Studiet legger vekt på dialog, samhandling og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til refleksjon rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid i egen barnehage.

Utdanningen retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Studiet inneholder ulike teoretiske innfallsvinkler til det spesialpedagogiske området og kjennetegnes av en breddetilnærming til inkludering og tidlig innsats, med mål om at studentene utvikler evne til kritisk og analytisk tenkning og handlingskompetanse. Studiet omhandler kunnskap om å tilrettelegge for et allmennpedagogisk tilbud av god kvalitet for barn som trenger ekstra støtte og spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedagogikk i barnehagen(30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført utdanning kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Spesialpedagogikk i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert forskningsbasert kunnskap om barn med særskilte behov av ulik og sammensatt art
• omfattende kunnskap om forebygging og tidlig innsats
• omfattende kunnskap om problemstillinger knyttet til rettigheter, med særskilt vekt på rett til spesialpedagogisk hjelp
• bred kunnskap om ulike samarbeidsformer, tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med hjemmet
• grundig innsikt i roller og arbeidsfordeling i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere ulike behov, analysere og legge til rette tiltak ut fra enkeltbarns og gruppers behov og forutsetninger, ved å benytte observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging
• forebygge språk-, lære-, samspills- og psykososiale vansker
• vurdere og anvende digitale verktøy som en ressurs i det pedagogiske arbeid med å tilrettelegge for lek, læring og utvikling
• analysere eksisterende teorier på det spesialpedagogiske området og arbeide selvstendig med å utvikle læringsmiljøet i egen organisasjon knyttet til tidlig innsats for barn med behov for særskilt tilrettelagte tiltak

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere betydningen av inkluderende og likeverdige utviklings- og læringsmuligheter i et mangfoldig og komplekst samfunn
• forebygge utenforskap og legge til rette for gode samarbeidsprosesser med barn og foresatte, personalet og andre instanser
• arbeide selvstendig med å utvikle inkluderende og mangfoldig lek, lærings- og utviklingsmiljø i barnehagen og i arbeid med egen personalgruppe
• analysere eksisterende teorier om barnehagens arbeid med barn som trenger ekstra støtte, vurdere forskningsbasert kunnskap, og ta den innovativt i bruk i barnehagen

Godkjent av rektor 8.05.2012

Redaksjonelle endringer 12.11.2014

Endringer godkjent av prodekan for studier 20.01.2017

Endringer godkjent av prodekan for studier 30.01.2020

Studiet er samlingsbasert med inntil to fysiske og én digital samling per semester, hvor hver samling varer i to dager. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som korte faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i basisgrupper og veiledning i gruppe. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform.

Studentene skal løse ulike oppgaver i løpet av studieåret for å utvikle sin kompetanse og ferdigheter innen spesialpedagogikk i barnehagen, deriblant utføre et selvstendig utviklingsarbeid i egen barnehage. Utviklingsarbeidet knyttes senere opp til semesteroppgaven.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring. Deltakerne organiseres i basisgrupper. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

Høst:

• En skriftlig individuell oppgave i form av en fagtekst. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Problemstilling skal knyttes til temaer, litteratur og undervisning innenfor emnet.
• Et muntlig fremlegg med utgangspunkt i den skriftlige individuelle oppgaven. Fremlegget presenteres for og drøftes med studenter og faglærere. Omfang: 7-8 minutter.

Vår:

• En skriftlig individuell oppgave. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Oppgaven skal ta utgangspunkt i planleggingen av studentenes utviklingsarbeid (kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen), knyttet til et selvvalgt tema i emnet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene. Dette begrunnes med at studentene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester.

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig semesteroppgave som omhandler gjennomføringen av utviklingsarbeidet i barnehagen. Studenten må formulere en egen problemstilling knyttet til emnets temaer og drøfte erfaringer knyttet til eget prosjekt i barnehagen.

Semesteroppgaven skal være en fagtekst med omfang på 4000 ord (+/- 10%).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått kan studenten til første ny og utsatt eksamen levere en omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen