EPN-V2

BLH3010 Praksis- og studieopphold ved institusjoner utenfor Norge Emneplan

Engelsk emnenavn
Practice and Study Placement at Institutions Outside Norway
Studieprogram
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning - samlings- og nettbasert
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Forkunnskapskrav

En kandidat som har fullført årsstudiet i IT har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om brukeraspekter ved IT• har grunnleggende kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT• har grunnleggende kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for brukergrensesnitt• har kunnskap om nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt • har forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten: • kan planlegge, utvikle, teste og evaluere enkle IT-systemer • kan programmere i PHP • kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer • kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi

Generell kompetanse

Kandidaten: • kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov • kan kommunisere om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper • har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for samfunnet, i organisasjoner og for den enkeltes arbeidsmiljø • har grunnleggende kjennskap til samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har:

  • kunnskaper om landet og kulturen hvor studie/praksisoppholdet finner sted
  • innsikt i lokale barnehagepraksiser og pedagogisk tenkning i vertslandet
  • innsikt i situasjonen for barn i det globale sør
  • kunnskap om interkulturell teori, komparativ og flerkulturell pedagogikk

Ferdigheter

Studenten kan:

  • kommunisere i en interkulturell kontekst
  • reflektere faglig, etisk og kritisk over egen og andres kulturelle og især pedagogiske tradisjoner og verdier

Generell kompetanse

Studenten

  • er faglig og etisk reflektert med hensyn til interkulturell kommunikasjonsteori og praksis
  • kan tilrettelegge for en reflektert og faglig fundert flerkulturell pedagogikk i møte med det kulturelle og språklige mangfold(et) i norske barnehager

Innhold

Emnet består av tre måneders barnehagepraksis samt studieopplegg ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i for eksempel Namibia, Zambia, Ghana, Uganda eller Nicaragua.

I emnet legges det vekt på

  • interkulturell teori og flerkulturell pedagogikk
  • loggføring av daglige erfaringer som utgangspunkt for ukentlige refleksjonsnotater
  • samtaler med medstudenter om de daglige erfaringer, til gjensidig støtte
  • fordypning i tilrettelagt pensum
  • gruppearbeid om en aktuell problemstilling, knyttet til den daglige erfaring og til relevant teori
  • deltakelse i workshops for ansatte i de lokale barnehager, arrangert av samarbeidsinstitusjonen
  • samle materiale til eventuell bruk i den kommende bacheloroppgaven

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene deltar i et forberedelsesprogram som går over to til tre uker, hvor de får innsikt i temaer knyttet til det forestående utenlandsoppholdet.

Under oppholdet fører studenten nøyaktig logg over observasjoner i praksisbarnehagen. Ett til to refleksjonsnotater sendes veileder etter avtale. Studentgruppen skriver en oppgave om et tema valgt ut fra den erfaring som er gjort på stedet. Oppgavens tema skal være relevant for den barnehagevirkelighet studentene opplever der de er, men skal også ha et komparativt pedagogisk perspektiv. Oppgaven skal videre knyttes til kunnskap om kultur, kontekst og barns oppvekstvilkår i det landet studenten befinner seg. Tema og tidspunkt for innlevering avtales med veileder. Studentene oppfordres til å knytte bacheloroppgaven til erfaringer og problemstillinger som er opparbeidet gjennom disse månedene.

Praksis/obligatorisk praksisopplæring

  • Hele utenlandsoppholdet varer i tre måneder.
  • Under oppholdet vil studentene være i praksis i minst to ulike barnehager/institusjoner for barn.
  • Delta i studieopplegg ved samarbeidsinstitusjonen, tilsvarende om lag én uke, og eventuelt workshops for ansatte innen barnehagefeltet, arrangert av samarbeidsinstitusjonen.
  • Delta i eventuelle relevante møter med lokale samarbeidspartnere.
  • Én uke til å reise i vertsland/utlandet.
  • Planlegge, gjennomføre og evaluere didaktiske prosesser i barnehagen og en workshop i samarbeid med lokalt personale. Dette dokumenteres med en skriftlig innlevering på om lag 1000 ord.

Praksis er obligatorisk og gjennomføres etter avtalt plan. Studenten gjennomfører fem uker lokal praksis i barnehagen etter avtalt plan. Praksis i løpet av utenlandsoppholdet innpasses som fire ukers fulltidspraksis som del av den obligatoriske praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Innlevering av ett til to refleksjonsnotater, som vurderes av veileder/faglærer. Omfang: om lag 1500 ord pr. notat.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -Godkjent- eller -Ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -Ikke godkjent-, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Vurdering og eksamen

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å

Hjelpemidler ved eksamen

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsuttrykk

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling • For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etableringstudium-evaluering-kvalitetssystem

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer.