BLH2300 Forsterkning i kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk Emneplan

Forsterkningen i kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk (STM) bygger videre på grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene har fått i 2. studieår i kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk. Forsterkningen har barn med særlige behov, mangfold og de yngste barna som omdreiningspunkt. Emnet skal gi studentene fordypet kunnskap knyttet til kunnskapsområdet STM og skal utvikle studentenes ferdigheter når det gjelder pedagogisk arbeid med språk, tekst og matematikk i barnehagen, samt utvikle deres identitet som fremtidige ledere og yrkesutøvere. Barns og voksnes tekster i barnehagen vil være et gjennomgående perspektiv i emnet.

Emneplanen for forsterkning i STM bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og er en del av bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning (heltid). Studiet gis i vårsemesteret i andre studieår.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har fordypet kunnskap om barns språkutvikling og matematiske begrepsdanning og utforskning hos alle barn i barnehagen
• har nyansert kunnskap om barns møte med skrift, litterære sjangre, fortellerkunst og moderne tekst- og mediekulturer
• har nyansert og fordypet kunnskap om ulike dokumentasjonsformer for barns lek, læring og utvikling
• har fordypet kunnskap om bruk av dokumentasjon i synliggjøring av barnehagens pedagogiske arbeid
• har økt kunnskap om veiledningsmetoder
• har fordypet kunnskap om hva som påvirker inkluderingsprosesser i barnehagens lek- og læringsmiljø

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende, dokumentere og reflektere kritisk over form og innhold i formidlingssituasjoner i barnehagen
• kan ha meningsfullt samspill med barn om form og rom, bl.a. gjennom bruk av bøker, tegninger og/eller kart
• kan anvende sin kunnskap om barns språkutvikling til å involvere eksterne samarbeidspartnere
• kan lede og veilede barnehagens personale og foreldre i arbeid med språk, tekst og matematikk
• kan bruke barn dokumentasjon knyttet til barns lek, samt reflektere kritisk rundt bruk av dette
• kan veilede i gruppe, med fokus på en-til en veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for og anvende ulike dokumentasjonsformer i det pedagogiske arbeidet med barns språklige, litterære og matematiske utvikling
• har kjennskap til hvordan man kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger i profesjonssammenheng, både skriftlig og muntlig
• kan bidra til gode samtaler og estetiske opplevelser for alle barn
• kan gjøre etiske vurderinger knyttet til dokumentasjon av barn og barns lek

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, medstudentrespons, individuelt arbeid og gruppearbeid) og ulike læringsarenaer (høgskole og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og aktivere studenten. Undervisningen vil basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger, gruppearbeid og faglige diskusjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave: Kronikk. Omfang: Om lag 1000 ord. Hver student skal også gi skriftlig medstudentrespons til to andre studenter. Omfang på hver medstudentrespons: 200-350 ord.
• Praktisk arbeid i gruppe knyttet til barnekulturfestival. Det praktiske arbeidet skal dokumenteres gjennom en multimodal tekst. Omfang: for eksempel tre sider tekst med skrift og bilde, innlegg på blogg eller en videosnutt på maksimum fem minutter.
• Skriftlig rapport i gruppe etter barnekulturfestivalen. Omfang: Om lag 1000 ord.
• Presentasjoner i arbeidsgrupper - pedagogisk dokumentasjon knyttet til praksiserfaringer og forsterkningstema. Omfang: Om lag 30 minutter.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene må ha deltatt i følgende faglige aktiviteter før eksamen kan avlegges:

• Seminar om kartlegging.
• Seminar om offentlige tekster i barnehagen (med spesielt fokus på bekymringsmelding og brev til PP-tjenesten).
• Veiledningsseminar knyttet til dokumentasjon av barns lek
• Seminar om rom
• Seminar om form og mønster.

Utfyllende informasjon om undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Fairytales and Creativity is one of the courses under Nordic Childhoods. It focuses on Nordic culture where nature plays an important role in society, aesthetics and in work with children. Joint events with the other Nordic Childhoods courses, are integrated as overnight trips and outdoor excursions. We also visit schools, kindergartens and other institutions. We focus on play, learning by doing, experience and workshops.

In the Fairytales and Creativity course we ask: Why do stories appeal to modern man? In what way can stories contribute to increasing knowledge about today's cultural expressions, and about ourselves? How can we use stories in contexts relevant to different pedagogical approaches? The objective of the course is to introduce students to the storytelling tradition of western culture and the main theories of myths and basic mythology. Important elements in the course are: the difference between myths, fairytales and legends; structural theories, psychological theories, eclectic theories; myths and religion.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes, defined as knowledge,in terms of skills and general competence:

Knowledge

The student

· has developed knowledge of myths, fairytales and legends

· has achieved an understanding of the content of the narratives, both the structure and motives and the psychological ramifications

· has acquired insight into the role of oral society for the emergence of fairy tales

Skills

The student is able to

· understand how narrative patterns can be used in aesthetic productions

· work creatively with music, art, drama etc.

· create different story based performances

General competence

The student

· has developed an awareness of Cultural heritage

· is able to write an individual paper on a chosen topic within the main subject of the course

· is able to use myths, fairy tales and legends in a didactic context

• Literature studies/theory
• Lectures and supervision
• Excursions
• Workshops
• Seminars
• Cultural exchanges/discussions
• Reflective journal
• Individual and group papers/performances

Four of the following individual coursework requirements must be approved. The purpose of these coursework requirements is to gain experience of storytelling, to practise creating enthusiasm for theory, to gain international experience beyond the ordinary lectures and workshops, to acquire practical skills in connection with a vocation, and to get first-hand experiences of the local context of the course.

1 Favourite story presentation (2-5 minutes)

2 Theory presentation (5-10 minutes)

3 Participatione in International Week (week 43) 3-4 days workshops

4 Practical work in connection with arts and craft classes, 5 days of workshops

5 Participatione in excursions 5-10 days

Four of the following group coursework requirements must be approved:

1 Production of a drama (5 days of workshop)

2 Production of radio theatre (5 days of workshop)

3 Production of stop-motion animation (5 days of workshop)

4 Blog production (a diary that requires five minutes every week)

5 Practical work in connection with International Week (2-4 hours of preparation)