BLH1300 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Digital kunst, kultur og kommunikasjon skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet og evne til formidling og kommunikasjon. Det foregår en økende utvikling og forandring av nettbasert programvare og tjenester som i stadig større grad benyttes i undervisning og formidlingssammenheng. Kunst og kultur, blir i større grad tilgjengelig via nettbaserte formidlingskanaler. Visuell kommunikasjon har fått en mer sentral rolle i disse formidlingskanalene. Emnet fokuserer på holdning til og ferdigheter i bruk av digitale medier - i formidling og undervisning i skolen og samfunnet forøvrig. Analyse og kjennskap til digitale læringsressurser og visuell kommunikasjon står sentralt i dette emnet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk [1]

[1] Ny læringsutbyttebeskrivelse.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer i improvisasjon innen lek og læring
• formidle kunst- og kulturuttrykk
• skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, selvstendighet, undring, utforskning, skaperglede og lek
• samspille med de yngste barnas uttrykksmåter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• ser barn som kompetente aktører i vårt mangfoldige samfunn, og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur

Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen.

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av universitetets læringsplattform inngår som en del av undervisningsarenaen, spesielt i diskusjons- og dokumentasjonsarbeidet tilknyttet praksis/studiesamlinger i barnehagen. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen. Følgende arbeidsoppgaver som er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene er sentrale: Observere, delta og tilrettelegge for lek med utgangspunkt i spontane situasjoner og i mer planlagte estetiske forløp i barnehagehverdagen.

Veiledet praksisstudier

Det er 15 dager praksisstudier i 1. semester (del 1) og 25 dager i 2. semester (del 2). Praksisstudiet i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Natur, helse og bevegelse . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudiet og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltagelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter som arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Tre individuelle refleksjonsnotater knyttet til kunstfagenes teorigrunnlag, omfang 1200 ord +/- ti prosent per arbeidskrav.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om deltakelse finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering er en praktisk pedagogisk eksamen i gruppe som består av tre deler à ti minutter, med fokus på musikalske, formgivende og dramatiske uttrykksmåter.

Hver eksamensdel teller én tredjedel av samlet karakter. Det gis individuell, gradert karakter. Alle eksamensdelene må gjennomføres og bestås for å bestå eksamen i kunnskapsområdet.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes grupper til ny og utsatt eksamen, vil eksamen arrangeres individuelt. Ved stryk/legeattest ved én eller flere eksamensdeler er det kun den/de gjeldende delen(e) som må tas på nytt.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften.

Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.

Individuell skriftlig oppgave vurderes av intern og ekstern sensor.