BLH1100 Children's Development, Play and Learning Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt. For å fremme profesjonsfaglig forståelse og yrkesidentitet vil barnehagens verdigrunnlag, egenart og historie bli tematisert.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
• kunnskap om ulike syn på barn, barns utvikling, danning, omsorg, lek og læring i forhold til aktuelle teorier
• kunnskap om ulike kvaliteter ved samspill mellom barn og voksne og mellom barn
• kunnskap om barns utvikling, lek og læring i lys av fysisk og sosialt miljø i barnehagen
• kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning
• kjennskap til syn på barn og barndom i samisk kultur og tradisjon
• kunnskap om framgangsmåter for observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevant kunnskap om barn, barns utvikling, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen
• skape gode relasjoner og samspillsituasjoner mellom barn og voksen og mellom barn
• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe, og se det i forhold til fremtidig yrkesrolle
• anvende ulike observasjonsmetoder og didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn

Generell kompetanse

Studenten kan

• utvikle et miljø for omsorg, lek og læring for alle barn i barnehagen
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• analysere og reflektere kritisk over faglige og profesjonsetiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
• artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn.

Emneområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor dette emnet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming.

Arbeidsmåtene vil variere mellom klasseromsundervisning, fellesforelesninger, arbeid i gruppe, selvstudium og veiledning.

Veiledet praksisopplæring

Det er 15 dager praksisopplæring i 1. semester (del 1) og 25 dager i 2. semester (del 2). Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Eventuelt fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen vårsemesteret for del 2.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter som arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse.

Arbeidskrav

Høst

• Individuelt skriftlig arbeidskrav knyttet til barnehagen som pedagogiske virksomhet og barnehagelærerens arbeids- og ansvarsoppgaver (1200 ord +/- ti prosent).
• Skriftlig arbeidskrav i gruppe knyttet til barns lek og lekens plass i barnehagen (1200 ord +/- ti prosent).
• Individuelt muntlig arbeidskrav med fokus på sentrale emneområder knyttet til barnehagens pedagogiske arbeid og innhold (om lag 20 min).

Vår

• Muntlig fremlegg i gruppe knyttet til språklig og kulturelt mangfold (om lag 20 min).

Arbeidskravene må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges.

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse

Studentene må ha deltatt i følgende aktiviteter før eksamen kan avlegges:

• Observasjonsseminar med praktiske øvelser.
• Didaktikkseminar med praktiske øvelser.
• Praksisforberedelse og praksisoppsummering knyttet til praksisperiodene i første studieår, vår og høst.

Hvis faglig aktivitet nevnt over ikke kan gjennomføres som følge av sykdom, må studenten følge aktiviteten med en av de andre klassene. I spesielle tilfeller kan studenten gjennomføre et alternativt opplegg etter nærmere avtale med faglærer. Faglærer kan ved behov ta saken opp med studieleder. Se programplanens generelle del for beskrivelse av formålet med arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse.

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager, 3000 ord (+/- ti prosent). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor utarbeider vurderingskriterier/sensorveiledning.

Det gis gradert karakter, A-F.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke består hjemmeeksamenen leverer ny oppgave på grunnlag av ny oppgavetekst til ny/utsatt eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Pedagogikk

*Alvestad, T. (2013): Relasjonens betydning i barns lek. I: E. Foss og O.F. Lillemyr: Til barnas beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Askland, L. (2011): Kontakt med barn . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 3 (s. 53-66) og 7. (90 s.)

Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 8, 9 og 12. (57 s.)http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet.Oslo: Pedagogisk Forum. (18 s.)

*Bae, B. (red). (2012): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1. (15 s.)

Becher, A. A. (2006): Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre . Kap. 2 og 4 Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.)

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: E. Johansson og I. Pramling Samuelsson (red.):Barnehagen - barnas første skole . Oslo: Pedagogisk Forum. (15 s.)

Birkeland, Å og Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 3 og 6. (19 s.)

*Bustos, M. M. F. (2009): Hvor kommer du egentlig fra? Problematiseringer av språklige konstruksjoner av virkeligheter. I: K. E. Fajersson, E. Karlsson, A. A. Becher og A. M. Otterstad (red): Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm AS. (9 s.)

Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. Del 1 og del 3 (s. 79-120, minus s. 103-107). (71 s.)

Eik, L. T., Steinnes, G. S. og Ødegård, E. (2016): Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5 og 6. (67 s.)

*Evenstad, R. (2007): Å overse et barn. I: Barn nr. 3-4, s. 115-123. (8 s.)

*Gjervan, M. (2004): Når ordene ikke strekker til. I: Barnehagefolk nr. 04/02 (Særtrykk) (5 s.)

Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2012): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2 og 4. (37 s.)

Gunnestad, A. (2014): Didaktikk for barnehagelærere. En innføring . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og 4. (88 s.)

Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 7. (48 s.)

*Holten, I. S. (2011): Språklig mangfold og normalitet. I: A. M. Otterstad og J. Rhedding-Jones:Barnehagepedagogiske diskurser . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Irgens, E. J. (2007): Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet . Bergen: Fagbokforlaget. Del 2, s. 91-114 (23 s.)

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten . Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (56 s.)

Lamer, K. (2001): Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Teoriboka. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og 8. (36 s.)

Lillemyr, O. F. (2011): Lek - Opplevelse - Læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5 og 7. (65 s.)

*Lidèn, H. (2002): Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I: I. Mjør (red.)Kulturbarnehagen . Oslo: Samlaget. (10 s.)

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Oslo: Damm. Kap. 3. (13 s.)

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 1 og 2. (34 s.)

*Nordtømme, S. (2013): Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I: Barnehagefolk nr. 1/2013, s. 23-27 (5 s.)

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s.)

*Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser. I: Barnehagefolk nr. 3/2006, s. 40-46. (5 s.)

*Pedersen, K. og Hysing, J. (2001) Når barn faller utenfor leken. I: Spesialpedagogikk (nr. 9/2001, s. 38-44. (7 s.)

*Rossholt, N.(2009): Begrepene omsorg, lek og læring. I: N. Rossholt og L. Askland: Kjønnsdiskurser i barnehagen: Mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (9 s.)

*Rossholt, N. (2010): Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. I : Nordic Studies in Education.No 2, s. 133-143. (10 s.)

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I: T. Moser og M. Röthle (red.) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk ? Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Sjøvik, P. (red.) (2014): En barnehage for alle . Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2 og 14. (67 s.)

Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg ? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagens bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 5. (28 s.)

Glaser, V., Hoås Moen, K., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 4, 6, 11, 17, 18 og 20. (80 s.)

Wolf, K. D. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 og 7. (37 s.)

Zachrisen, B. (2015): Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen . Oslo Universitetsforlaget. Kap. 4, 5 og 7. (50 s.)

*Øksnes, M. (2011): Med plikt til å leke? I: Barnehagefolk nr. 2. s. 21-25. (3 s.).

Åberg, A. og Hillevi, L. T. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 7 (44 s.)

(Til sammen 1258 sider)

Det forutsettes kjennskap til

• rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011)
• lov om barnehager
• rammeplanens temahefter

Titlene finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/utdanningslopet/barnehage/

Pensum merket med * finnes i kompendiet.

Norsk

Fodstad, C. D. (2015): Poetiske tekster - døråpner til et nytt språk? I Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv . Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.).

Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 og 6. (50 s.)

Karrebæk, M. S. (2009): Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: L. Holm og H. P. Laursen (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. (s. 21-50) (29 s.)

Kiil, H. (2014): «Please don¿t try to be Norwegian». Ung jente i krysspress i kortfilmen Skylappjenta. I: E. S. Tønnessen (red.): Jakten på fortellinger. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Kulset, N. (2015). Musikk og andrespråk. Ballade.no , publisert 6.10.2015 (5 s.)

Sandvik, M. (2012): Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I: H. Jæger & J. K. Torgersen (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (23 s.)

Til sammen 136 sider .

Det forutsettes at studentene har kjennskap til følgende temahefter:

Gjervan, M. (red.) (2011). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet. (52 s.)

Eksamen gjennomføres i vårsemesteret.