BLD3900 Bacheloroppgave Emneplan

Emnet går over to semestre. Undervisningen starter i høstsemesteret og avsluttende vurdering er i vårsemesteret.

I arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene bygge på kunnskaper fra tidligere deler av studiet og fordype seg i et tema de ser som vesentlig for sitt framtidige arbeid som barnehagelærer. Gjennom perioden skal de erfare at fordypning på et avgrenset område gir utvidet innsikt i og handlingsrepertoar for pedagogisk arbeid med barn, personale og foreldre med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Bacheloroppgaven stiller høye krav til selvstendighet og evne til å søke veiledning og innhente kunnskap og erfaringer fra ulike kilder.

Ingen forkunnskapskrav

Emnet behandler hvordan arkiver kan bevares og tilgjengeliggjøres. Det legger vekt på teoretiske og metodiske tilnærminger til bevaring/kassasjon, arkivbeskrivelse og -formidling, med et særlig fokus på arkivarenes samfunnsroller og fagetiske utfordringer.

I bachelorperioden skal studenten videreutvikle kunnskaper om akademisk skriving, samt oppøve begynnende kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Målet med bacheloroppgaven er at studenten skal dokumentere profesjonskunnskap. Emnets innhold defineres av en selvvalgt problemstilling som skal sees i sammenheng med fremtidig profesjonsutøvelse. Studenten velger selv tema, problemstilling og metode for oppgaven. Bacheloroppgaven kan ta utgangspunkt i temaer studenten har jobbet med i sin fordypning, men må være en videreutvikling av disse temaene. Problemstilling skal godkjennes av veileder, og metoden må henge sammen med valgt problemstilling.

Oppgaven kan dokumenteres og utføres på ulike måter. Alle studenter skal skrive en fagtekst om sitt arbeid. I enkelte temaer kan den skriftlige fagteksten kombineres med et praktisk arbeid. Da vil deler av bacheloroppgaven ha form som for eksempel digitale arbeider, foto, video-/lydopptak, bildebok, installasjoner, egenprodusert utstillinger, forestillinger eller konserter. Andre muligheter er utarbeidelse av opplegg sammen med barn knyttet til spesifikke fagdidaktiske utfordringer. Praktisk arbeid som ikke kan legges ved oppgaven, dokumenteres der det finner sted og legges ved fagteksten. Dersom man velger å gjøre et praktisk arbeid, må fagteksten inneholde diskusjoner om ulike valg og pedagogiske forståelser relatert til det praktiske arbeidet/prosessen man har utført.

Kunnskaper

Studenten

• har gode kunnskaper om utviklingen av bevaringsteori og metodologi
• har god kjennskap til det norske regelverket for bevaring og kassasjon
• har forståelse for vurderingens rolle i arkivdanning og arkivdepot
• har kunnskaper om prinsippene og standarder for arkivbeskrivelse
• har god forståelse av arkivtjenestens og arkivinstitusjonenes publikumstjenester
• har grunnleggende kunnskaper om analog og nettbasert tilgjengeliggjøring og formidling av arkivinformasjon
• har god forståelse av arkivarenes samfunnsroller og god innsikt i fagetiske utfordringer og prinsipper

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for prinsippene for bevaring/kassasjon og arkivbeskrivelse
• kan gjennomføre og begrunne en selvstendig bevarings-/kassasjonsvurdering av et arkiv
• kan reflektere rundt utfordringer ved arkivbeskrivelse
• er i stand til å gjøre rede for fagetiske utfordringer og prinsipper knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv kan analysere og beskrive de ulike oppgavene og utfordringene knyttet til arkivarens rolle som mellomledd mellom arkivdokumentasjonen og brukeren
• kan diskutere formålene og utfordringene ved arkivformidling

Generell kompetanse

Studenten

• har gode kunnskaper om arkivarprofesjonens samfunnsroller og innsikt i fagetiske utfordringer og prinsipper

Studentene skal levere to obligatoriske arbeidskrav:

1. En individuell oppgave på ca. syv sider (16 000 tegn inkludert mellomrom) om et oppgitt emne. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å levere en ny versjon.
2. En oppsummering og kommentar til en pensumartikkel, på ca. tre sider, valgt av faglærer. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å levere en ny versjon.

Arbeidskravene skal danne grunnlag for emnets vurderingsform. Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av faglærer. De skal være gjennomførte og godkjente av faglærer innen fastlagt tid før studenten kan framstille seg til eksamen.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen består av en bacheloroppgave.

• Bacheloroppgaven skal være på 9000 ord (+/- 10 prosent).
• Dersom man i tillegg til fagteksten velger å gjennomføre et praktisk og/eller digitalt arbeid, skal fagteksten være på 4500 ord (+/- 10 prosent), i tillegg skal studenten levere inn dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 20 minutter.

Bacheloroppgaven er i utgangspunktet et individuelt arbeid. Dersom studenter samarbeider om bacheloroppgaven, skal hver enkelt students medvirkning i arbeidet fremgå klart av et følgenotat. Følgenotatet skal inneholde refleksjon over arbeidsfordeling og læringsutbytte av samarbeidsprosessen. Det er ikke mulig å være flere enn to studenter sammen om fagteksten.

Det kan utvikles et praktisk arbeid sammen i større gruppe. Fagteksten må da skrives individuelt eller to og to studenter sammen. Hver innleverte oppgave må ha en unik problemstilling.

Dersom to studenter velger å levere oppgaven sammen skal:

• Bacheloroppgaven være på 14000 ord (+/- 10 prosent) når fagtekst er eneste dokumentasjonsform.
• 7000 ord (+/- 10 prosent) ved valg av en praktisk del, sammen med dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av bacheloroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny bacheloroppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, (180 studiepoeng) heltid eller deltid, eller http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Skikkethetsvurdering for nærmere informasjon.

Alle hjelpemidler tillatt

A - F

Bacheloroppgaven vurderes av en intern og en ekstern sensorer.