BLD3100 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for kunstfagene og hvordan kunstfagene skal integreres i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i barnehagens hverdag. Emnet skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• nyansert og fordypet kunnskap om ulike dokumentasjonsformer i barnehagen
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• kan ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer.
• evner å formidle kunst- og kulturuttrykk
• kan skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek.
• kan samspille med barnas uttrykksmåter
• kan lede og veilede barnehagens personale i arbeid med kunst, kultur og kreativitet

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• kan ta i bruk kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur
• kan legge til rette for og anvende ulike dokumentasjonsformer i det pedagogiske arbeidet

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av Fronter inngår som en del av studiet.

Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer, gruppeoppgaver, gruppeframlegg, loggføring, verkstedarbeider og ekskursjoner.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen.

Til emnet ligger også temadagen Refleksjon, profesjon, praksis I (RPP I) som videreføres i emnet ledelse, samarbeid, utvikling (RPPII).

Veiledet praksisopplæring

Veiledet praksisopplæring er en integrert del av kunnskapsområdet. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring». Heftet publiseres på HiOAs digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

• Tre individuelle skriftlige oppgaver knyttet til sentrale begreper og teorier innen emnet, til sammen 3500 ord (+/- ti prosent).
• Praktisk individuelt framlegg i musikk med utgangspunkt i ledelse, instruksjon og samspill
• Presentasjoner i grupper for klassen (en dag) - pedagogisk dokumentasjon knyttet til praksiserfaringer og pedagogisk leders ansvar for arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Gruppene skal også være responsgrupper. Dette forutsetter at studentene deltar på hele fremleggsdagen.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

For utfyllende informasjon om krav om deltakelse se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid, (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

• Deltakelse i fremleggelsesdagen hvor arbeidskravet legges fram.
• Temadagen Refleksjon, profesjon, praksis I (RPPI).
• Drama: Praktisk undervisning og formidling i drama (bevegelse, praktisk arbeid med lekens og teaterets grunnelementer og virkemidler).
• Forming: Praktisk undervisning og formidling i forming (form, farge/ lys, visuelle, fysiske og romlige virkemidler og funksjoner i håndverk og aktuelle materialer, kunstutstillinger og annen kunstformidling).
• Musikk: Praktisk undervisning og formidling i musikk (sang, trommelek, rytmikk, dans/bevegelse, lydforming, arrangering, samt konserter & ulik kunstnerisk formidling) .

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse i hvert av fagene. Ved fravær gjennomfører studenten et alternativt faglig opplegg.

Utfyllende informasjon om deltakelse finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende deler:

Del 1, praktisk-pedagogisk eksamen:

• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på musikalske uttrykksmåter.
• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på formgivende uttrykksmåter.
• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på dramatiske uttrykksmåter.

Del 2, muntlig eksamen:

• En muntlig eksamen i gruppe på 30 minutter (fire til seks studenter i hver gruppe). Gruppen knytter ferdigheter og kunnskaper de har tilegnet seg i løpet av emnet, erfaringer fra praksisopplæringen og eksamen i del 1 til et selvvalgt tema for presentasjonen med relevans for barnehagen og fokus på kunstpedagogisk arbeid med barn. Tema skal godkjennes av lærerteamet.

Det gis en samlet karakter for del 1 og del 2.

Del 1: Det benyttes én intern og én ekstern sensor i de praktisk pedagogiske delene. Det gis en individuell, gradert karakter (A-F). Karakteren i del 1 teller 60 prosent av samlet karakter.

Del 2: Det benyttes tre interne sensorer på muntlig eksamen. Det gis en individuell karakter, gradert (A-F). Karakteren i del 2 teller 40 prosent av samlet karakter.

Begge eksamensdeler må gjennomføres for at samlet karakter skal kunne gis. De to eksamensdelene er selvstendige deler, slik at evt. ikke bestått på én av eksamensdelene resulterer i at kandidaten avlegger ny eksamen i denne delen.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe gjennomføres individuell eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Fellespensum

Bakke, K., Jenssen, C. og Berggraf Sæbø, A. (red.) (2017) Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Vigmostad & Bjørke AS. Kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7 (157 s.)

Fønnebø, B. (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen. Samisk barnehage og kulturelle hverdagsartefakter . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9. s. 201-213 (12 s.)

Haugen, S., Løkken, G., og Röthle, M. (Red.) (2013). Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske tilnærminger . Oslo: J.W. Cappelens Forlag. Kap. 2 (s. 24 - 38) og 14 (s. 237 - 251). (30 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I.: Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen akademisk. Kap. 1 - 4 (52 s.)

Jæger, H. og Torgersen, J. K. (2016). Barnekultur. Kap. 1, 6, 9 (s. 11 - 23, 89 - 105 og s. 136 - 147 (39 s.)

Krogstad, A., Hansen, G. K., Høyland, K. og Moser, T. (2012). Rom for barnehage . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8, 10, 12 (60 s.)

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009) Improvisasjon - et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn (2), 51- 68. (29 s.)

Paulsen, Britt (2007) Det skjønne, estetisk virksomhet i barnehagen . Ad Notam Gyldendal, Oslo. Kap. 2, s. 31 - 51 (21 s.)

Forming

Andersen, J. (2002). Det gjemmer seg i blyanten - en bok om barns bildespråk . Oslo. Pedagogisk Forum s. 34-84 (50 s.)

Danbolt, G. (2009): Blikk for bilder - Formidling av billedkunst til barn og ungdom. Norsk kulturråd, Oslo. Fra kunstformidling til begrepet kunst (s. 9 - 20) (11 s.)

Fønnebø, B. (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen - med fokus på improvisasjon, lek og verksteder for de yngste . Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 3 (s. 71-103), 5 (s. 135-145), 10 -12. (s. 217-276 (100 s.)

Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (Red.) (2017) Blikk fra barnehagen . Fagbokforlag. Kap. 6 og 7; s. 119 - 160. (41 s.)

Gulpinar, T. og Hernes, L. Estetisk læring i barnehagen, (s.147 - 159). I Gulpinar, T, Hernes, L og Winger, N (red), Fagbokforlaget, Bergen. (12 s.)

Holm, A. M. (2009) Kunstnerisk liv ude med 1-6 årige. Herning. Danmark. Av form. (50 s.)

Røtnes, K. (2007) Fremmed fugl. Barnehagefolk , 4/2007, s. 60 - 63.(4 s.)

Vecchi, V., Giudici, C. (Red.) (2010) Barn, kunst, kunstnere. Barns ekspressive språk - Alberto Burris kunstneriske uttrykk . Bergen: Fagbokforlaget. Sidene 15 - 48, og s. 105 - 155. (88 s.)

Waterhouse, A-H. L. (2013) I materialenes verden . Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 - 7; s. 41 - 128. (87 s.)

Zachrisen, B. (2007) Å lytte til barns fortellende tegninger. Barnehagefolk , 4/2007, (s. 88 - 96) (9 s.)

Drama

Guss, F. G. (2015): Barnekulturens iscenesettelser 1. Lekens dynamiske verdener . Oslo. Cappelen Damm. s. 10 - 161 (151 s.) ,

Hernes, L., Horn, G. og Reistad, H. (1993). Lek, dans og teater s. Oslo. Tell forlag. s. 11-56 og s.82-175 (138 s.)

Jensen, M. og Osnes, H (2009). Kroppen i lek og læring - Sirkus i barnehage og skole . Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 3 og 4, s. 47-100. (53 s.)

Mykle, Bjørg (1993): Dukkenes magi . s. 27-84, 95-103, 116-126, 156-168. (82 s.) Oslo. Pax Forlag

Hernes, L., Os, E., og Selmer-Olsen, I. (2010): Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år . Oslo. Cappelen Damm. (Kap. 3-11, s. 39-146 (107 s.)

Ärnstrøm, U. (2008). Fortelling. Nya berättarboken. Stockholm:BTJ Förlag (36 s.)

Musikk

Ese, K. (2008). Det kommer musikk ut av hullet! I: Barnehagefolk 3/08. Oslo:Pedagogisk Forum (2 s.)

Ese, K. (2007). Av glede lager vi musikk - et musikkpedagogisk grunnlag. I: Ese, K.: Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og småskole. Oslo: Norsk Musikkforlag. (8 s.)

Graff, O. (2000). Joiken - den samiske folkemusikken. I: Ekko 1. Musikkorientering. Oslo: Gyldendal Forlag (5 s.)

Hagen, L. A. & Haukenes, S. (2013). Samme gamle sanger om de samme gamle ting. I: Barnehagefolk nr. 3/2013. Oslo: Pedagogisk Forum. (4 s.)

Kundsen, J. S. (2008). Barns spontansang - læring, kommunikasjon eller «selvets teknologi»? I: Even Ruud og Gro Trondalen (red.): Musikkterapi - et fag i utvikling. Oslo: Senter for Musikk og helse, Norges Musikkhøgskole (9 s.)

Knudsen, J. S. (2007). Forskjeller og fellesskap. Musikkarbeid med de yngste i et flerkulturelt perspektiv. I:Musikk fra livets begynnelse 2/2007 (12 s.)

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden - Om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken og M. Rötle (2013) Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og estetiske tilnærminger . Oslo: Cappelen akademisk forlag. s. 75-91. (16 s.)

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk: norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget (112 s.)

Sæther, M. & Angelo, E (2012). Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehage-lærerstudenter. 2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (184 s.)

Kompendium i musikk (100 s.)

Sangpensum (44 s.)

Pedagogikk

Åberg, A. og Taguchi, H. L. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Del II. s. 60 - 93. (33 s.)

Ødegaard, E. (2012): Materiell og leketøy til begjær og besvær . Barnehagefolk. Kap. 1, s. 72-79 (8 s.)

Nordtømme, S. (2012). Muligheter i mellomrom. I A. Krogstad, K. Hansen, G., K. Høyland & T. Moser (2012),Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (s. 213- 227). (14 s.)

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon- et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn (2), 51- 68. (17 s.)

Kolle, T., Larsen A.S. & Ulla B. (2010) Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser.Bergen: Fagbokforlaget. s. 17- 115 (98 s.)

(Pensumliste ajour: 18. august 2017)