BLD2200 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk, tekst og matematikk. Studentene skal lære om barns matematiske og språklige utvikling, utvikling av dialogiske ferdigheter, barnelitteratur, barns medie- og tekstkultur, deres språklige uttrykk, meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Overgangen barnehage/skole belyses også. Elementer ved språk, tekst og matematikk er til stede i barns lek og utforskning og framtrer gjennom et mangfold av kommunikasjonsformer og kroppslige uttrykk. Arbeid med språk, tekst og matematikk skal støtte opp om alle barns lek, læring og identitetsskaping i utviklingen av relasjoner og deltakelse i et demokrati.

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med både foresatte, personale, og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barnet varierte erfaringer.

Sosialt helsearbeid må ses i lys av de sammensatte kunnskapsgrunnlagene for sosialt arbeid og helsearbeid. Emnet gir fordypning i kunnskapsperspektiver i sosialt arbeid i helsetjenestene, og inngående kunnskap om sammenhenger mellom helse, sosiale forhold og livskvalitet. Kunnskapsperspektiver har betydning for hvordan ulike forhold i brukerens hverdagsliv forstås og vektlegges. Kunnskapsperspektiver former både praksisutøvelsen og hjelpetilbudet for brukere i helsetjenester. Emnet gir inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver i sosialt helsearbeid, herunder det biopsykososiale perspektivet, livskvalitet, levekår og helse, livsmestring, mangfoldskompetanse, brukermedvirkning og helsekompetanse, samt språkets betydning. Emnet gir også inngående systemkunnskap, samt kunnskap om juridiske og faglige rammebetingelser, sentrale etiske problemstillinger og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid.

Sentrale temaområder:

• Sosialfaglige perspektiver på psykososiale og helserelaterte utfordringer
• Etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
• Formidling og profesjonsutvikling i sosialt arbeid i helse

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelor i sosialt arbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for barnehagelærerutdanning, deltid.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet
• har inngående kunnskap om samspillet mellom helse, sosiale forhold og den psykososiale situasjonen, herunder kulturelle, emosjonelle og eksistensielle forhold
• har inngående kunnskap om tilnærminger som fremmer mestring, livskvalitet og tilfriskning
• har kunnskap om helsekompetanse, herunder samspillet mellom biopsykososiale forhold, og forhold som hemmer og fremmer den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse
• har kunnskap om tjenesteorganisering og aktuelle lover og retningslinjer innen helsetjenester
• har kjennskap til vitenskapelige metoder
• har kunnskap om etikk og etiske refleksjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale teoretiske perspektiver som analyseredskap på praktiske eller teoretiske problemstillinger
• kan identifisere faktorer som spiller inn på den enkeltes mestringsressurser og helsekompetanse, og anvende disse for å imøtekomme brukerens individuelle behov
• kan anvende relevante lovverk og retningslinjer i konkrete problemstillinger
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan identifisere etiske problemstillinger i klinisk praksis og anvende sentrale etiske prinsipper til tverrfaglig refleksjon og samarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av teoretiske perspektiver for tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer
• kan vurdere etiske problemstillinger og arbeide etter gjeldende lovverk og retningslinjer for sosialt arbeid i helsetjenester
• kan stille kritiske spørsmål og argumentere faglig, etisk og teoretisk for anvendte tilnærminger på en nyansert måte

Utdanningen er samlingsbasert og omfatter 2 tredagers samlinger med fysisk oppmøte. I tillegg gjennomføres det 3 éndagers digitale samlinger.

Undervisningsformene i samlingene vil være en kombinasjon av ulike studentaktive og lærerstyrte undervisningsformer. herunder forelesning, seminar og gruppearbeid. I tillegg skal studenten arbeide med semesteroppgaven gjennom semesteret.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Del 1) , gradert skala A-F, teller 50 prosent

Del 2), gradert skala A-F, teller 50 prosent

En intern og en ekstern sensor på både del 1 og del 2.