BLD2200 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal erverve innsikter og ferdigheter i barns kommunikative, språklige, matematiske og litterære kompetanse. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på kjønn, alder, kulturelt mangfold, flerspråklighet og individuelle forutsetninger. Overgangen barnehage skole blir særlig behandlet i dette kunnskapsområdet

Progresjonskrav

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier, også i lys av overgangen fra barnehage til skole
• kan gjøre rede for et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene, i tillegg til samisk
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk, og kan drøfte verdien av observasjon og kartlegging
• kan legge til rette for gode språklige, litterære og matematiske samspill
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om overgangen fra barnehage - skole
• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og kan bruke språket til å organisere, planlegge, dokumentere og evaluere barnehagens arbeid, samt til å drøfte faglige emner med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• følger med på og forholder seg aktivt til aktuelle diskusjoner om språk, litteratur og matematikk i barnehagen

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettet. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på høgskolen.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (høgskole og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i emnet må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når alle deler er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav på sidemål som består av to komponenter: 1) Individuell digital fortelling der studentene dikter videre på en nynorsk bildebok sammen med barn. Den digitale fortellingen skal være på ca. to minutter. 2) Med utgangspunkt i boka som ble formidlet, skal studentene i grupper levere en skriftlig tekst på sidemål (ca. 500 ord).
• Nettseminar om matematikk i barnehagen, basert på individuelle observasjoner og faglig refleksjon.
• Individuell fagtekst om kommunikasjon, språkmiljø og/eller barns språk knyttet til en transkripsjon av en samtale mellom barn i barnehagealder eller mellom barn og voksne, som studenten selv har tatt opptak av (ca. to minutter). Fagteksten skal ha et omfang på ca. 1500 ord. Transkripsjonen skal leveres som vedlegg.

Mer informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Eksamen er en individuell skriftlig semesteroppgave. Omfang: omlag 3300 ord. Oppgaven vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Andenes, A. (2012). Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. Nordisk barnehageforskning , vol. 5, nr. 1, s. 1-14. (10 s.)

Birkeland, T. og I. Mjør (2012). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar .Oslo: Cappelen Damm Akademisk (195 s.)

Birkeland, T. (2011). Den lille historien om krigen. Min bestemor strøk kongens skjorter som bildebok og animasjonsfilm. Nordic Journal of ChildLit Aestetics , Vol. 2, 2011 (10 s.)

Björklund, C. (2012). Blant faller og klosser . Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 4: Med fokus på deler og helheter, s. 109-133 (24 s.)

Bøhler, E. (2012). Matematikk - et fag i barnehagelærerutdanningen. I Otterstad, A. M.

Rossholt, N. (red.). Barnehagelærerutdanningens kompleksitet . Oslo: Universitetsforlaget, kap. 11, s. 251-270 (19 s.)

Buys, K. & Veltman, A. (2005). Measurement in kindergarden 1 and 2. I Heuvel-Panhuizen, M. & Byes, K. red. Young children Learn Measurement and Geometry . Rotterdam: Sense publishers, s. 15-29 og 37-61 (37 s.)

Doverborg, E. & I. Pramling Samuelsson (2001). Små barn i matematikkens verden . Oslo: Pedagogisk forum, kap. 7, 8 (30 s.)

Fauskanger, J. & H. S. Davidsen (2009). Regning før og ved skolestart. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås red. Å regne i alle fag . Oslo: Universitetsforlaget, s. 34-43 (9 s.)

Flottorp, V & Wøien, T. (2012). Barns klassifisering og pedagogens muligheter. I Fosse, T. red. Rom for matematikk - i barnehagen . Bergen: Caspar forlag AS, s. 91-108 (18 s.)

Gjems, L. (2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I Glaser, V. m.fl.Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (10 s.)

Halldén, G. (2013). Det aktive og kompetente barnet. Synet på barn som et sosialt og kulturelt produkt. I Foss, E. og Lillemyr O. F. (red.): Til barns beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9 (18 s.)

Hansen-Møllerud, M. (1996). Poetisk språkarbeid med barn - en vei til språkglede og språkmestring.Debattserien for barnehagefolk 4/96 (10 s.)

Hirvonen, V. (2014). Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kulturhttp://utstillinger.barnebokinstituttet.no/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/ (6 sider)

Hogsnes, H. D. (2010). Læring og sammenheng mellom barnehage og skole. I Hogsnes, H. D. (red.):Barnehagens læringsliv . Bergen: Fagbokforlaget (30 s.)

Hopperstad, M., M. Semundseth og R. T. Lorentzen (2009). Hva synes å motivere femåringer til å skrive i barnehagen? I Tidsskriftet FoU i praksis nr. 3 (2), s. 45-63 (18 s.)

**Høigard, A. (2013). Barns språkutvikling - muntlig og skriftlig Oslo: Universitetsforlaget (minus kap. 6 s. 219-229) (296 s.)

Eller:

Valvatne, H. og M. Sandvik (2007). Barn, språk og kultur Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (314 s.)

Høines, M. J. (2001). Spor i praksis. I Høines, M. J. (red.): De små teller også. Bergen, Caspar forlag, s. 145-162 (17 s.)

Johansson, E. og I. Pramling Samuelsson (2009). Å lære er nesten som å leke. Lek i barnehage og skole . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-4 (75 s.)

Jørgensen, K. O. & Goodchild, S. (2009). Utvikling av unge elevers relasjonelle forståelse av matematikk. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås red. Å regne i alle fag . Oslo: Universitetsforlaget, s. 100-115 (16 s.)

Kristiansen, M. & M. Hope Lossius (2008). Hva er tid? I Tangenten , s. 31-34 (4 s.) caspar.no/tangenten/barnehageheftet.pdf

Lindén, N. (2001). Møtested for barns lek og voksnes støtte. I Høines, M. J. red.: De små Teller også . Bergen, Caspar forlag, s.115-135 (19 s.)

Maagerø, E. (2013). Pulverheksa og Grønnskollingen. Literacy i barnehagen. I Skjelbred, D. og Aslaug Veum (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Akademisk, s. 80-97 (18 s.)

Magne, O. (2003). Barn oppdager matematikk , Info Vest Forlag, utdrag (12 s.)

Montague Smith, A. & Price, A. J. (2012). Mathematics in early years education . London: Routledge, kap. 2: Number and counting, s. 23-51. (28 s.)

Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland. I: Tønnessen, E. S. (red.): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis , Universitetsforlaget (15 s.)

Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012). Mestrer. Mestrer ikke. Jakten på det normale barnet . Res Publica, s. 49-77

Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4, 8 og 9 (37 s.)

Ommundsen, Å. M. (2004). Kanskje det fins flere helt usynlige jenter? Bildeboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus. I: Bjorvand og Slettan (red.): Barneboklesninger , Fagbokforlaget, Bergen (14 s.)

Rostvåg, Å. (2010). Hvilke valg tar barna når de selv velger bøker? I: Tønnessen, E. S. (red.): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis , Universitetsforlaget (15 s.)

Sandvik, M. og M. Spurkland (2009). Lær meg norsk før skolestart! Dokumentasjon og kartlegging i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm (150 s.)

Solstad, T. og E. S. Tønnessen (2014). Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. I Tønnesen (red.): Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier . Oslo, Universitetsforlaget (18 s.)

Sterner G. (2008). Språk, kommunikation og representasjoner. I Doverborg, E. & G. Emanuelsson red. Små barns matematikk , Gøteborg: NCM, s. 45-57 (12 s.)

Svenning, B. (2009) . Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagens bruk av dokumentasjon . Oslo: Cappelen Akademisk forlag, kap. 7-10 (60 s.)

** Faglærer velger enten Høigård (2013) eller Valvatne og Sandvik (2007).

Forutsettes kjent

Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdepartementet (51 s.)http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290160-temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Høigård, A., I. Mjør, T. Hoel (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen , Kunnskapsdepartementet (70 s.) regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/temahefte/Temahefte%20_om_spr%C3%A5kmilj%C3%B8_og_spr%C3%A5kstimulering_i_barnehagen_bokm%C3%A5l_web.pdf

Juuso, R. og Bjørn, Inga Margrethe Eira ( Temahefte om samisk kultur (48 s.)https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Utdanningsdirektoratet. (20 s.)

Kunnskapsløftet, særlig læreplan i norsk og matematikk og kompetansemål i disse fagene for 1. og 2. trinn:

Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, oppdatert versjon (2013).http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/barnehagens_innhold/sammenheng_barnehageskole/

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnelitterære tekster

Bergström, Gunilla (1975). Heng i, Albert Åberg , Oslo: Cappelen***

Bringsværd, Tor Åge Bringsværd og Tina Soli (2002-). Når to-serien, Oslo: Gyldendal - også som digital bok***

Dahle, Gro og Svein Nyhus (2002). Snill. Oslo: Cappelen***

Folkestad, Anna R. (2012). Henrik And. Oslo: Samlaget

Grossmann, Kari (2012). Se og si. Gratis app fra iTunes

Guigue, Francoise (2003). Mine små leksikon. Riddarar og riddarborger. Til norsk ved Ragnar Hovland. Oslo: Samlaget ***

Hole, Stian (2006). Garmanns sommer. Oslo: Cappelen Damm

Holst, Elling og Eivind Nielsen (1888). Norsk Billedbog for Børn. Alb. Cammermeyers forlag***

Hovland, Henrik og Torill Kove (2003). Johannes Jensen føler seg annerledes . Oslo: Cappelen Damm

Jansson, Tove (1960). Hvem skal trøste knøttet? Oslo: Aschehoug***

Kove, Torill (2000). Min bestemor strøk kongens skjorter. Cappelen

Landström, Lena og Olof Landström (2008). Bø og Bæ får besøk . Oslo: Samlaget***

Lego - Star wars figurleksikon eller tilsvarende følgeprodukt til film eller spill for barn

Munkvik, Morten og Elisabeth Moseng (2012). Sånn funker kroppen: Newton. Oslo: Aschehoug.

Osland, Erna og Inger Lise Belsvik (2012). Venner med venger. Inspirerande fuglebok for barn. Oslo: Samlaget

Rørvik, Bjørn F. og Gry Moursund (2010). Bukkene Bruse på badeland . Oslo: Cappelen Damm***

Sandemose, Iben (2002). Fiat og Farmor . Oslo: Cappelen Damm

Sendak,Maurice (1963). Til Huttetuenes land Oslo: Cappelen***

Solskjenken. I: Drivflaadt m. fl. (2013). Fabel 8. Oslo: Aschehoug, s. 346-348.

Stai, Kari (2009). Jakob og Neikob . Oslo: Samlaget***

Stai, Kari (2011). Mopp og Mippo elskar -serien. Oslo: Samlaget

Sønneland, Håkon Forfod og Sondre Harvik Bjaberg (2012). Kule ting å vite for en 4-åring. Oslo: Gyldendal.

Tinnen, Kari og Mari Kanstad Johnsen (2011). Barbie-Nils og pistolproblemet . Oslo: Gyldendal

Tinnen, Kari og Siri Dokken (2010). Ulla hit og dit. Oslo: Gyldendal

Torgersen, Trond Viggo (2003). Kroppen. Oslo: Aschehoug

*** Finnes som klassesett.