BLD2100 Children's Development, Play and Learning 2 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om ulike syn på barns læring og utvikling
• kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon
• kunnskap om foreldresamarbeid
• kunnskap om en mangfoldig og flerkulturell barnehage
• kunnskap om pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• kunnskap om en inkluderende barnehage, med fokus på barn med ulik språklig og kulturell bakgrunn
• kjennskap til samisk barneoppdragelse
• kunnskap om overgang barnehage og skole

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere og være bevisst egen væremåte og samspill med enkeltbarn, barnegrupper, foreldre og personale og se dette i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid
• anvende egne erfaringer og relevant kunnskap om barn, barns utvikling, danning, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen og reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• skille mellom observasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens leke- og læringsmiljø og i dokumentasjonsarbeid
• bruke sin kompetanse i arbeidet med overgangen fra barnehage til skole

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon ,planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på inntil 3 studenter, ca.10.000-12.000 ord

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av tre deler med til sammen 30 praksisdager. Praksisdagene i del 3 (fem dager) har fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Praksisopplæringen er lagt til samme, eksterne barnehage. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med kunnskapsområdene samfunn, religion, etikk, livssyn (SRLE) i tredje semester og språk, tekst og matematikk (STM) i fjerde semester.

Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til tema i praksisopplæringen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i del 1 må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester, mens fravær fra del 2 og 3 må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når de tre delene er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, selvstudier, veiledning, litteratursøkeopplæring på biblioteket, oppgaveseminar med presentasjon og formidling eller respondent- og opponentskap, skriftlig og muntlig presentasjon av ferdig oppgave (i form av en powerpointpresentasjon eller en poster), evt. en posterutstilling (for praksisfeltet og studenter i 1. og 2. studieår).

Avsluttende vurdering tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Til sammen 1004 sider.

Titler merket * samles i et kompendium. Titler merket E* er elektroniske ressurser.

*Alvestad, M. (2012): Førskolelærere om læring i barnehagen: Spor av læringskulturer. I T. Vist & M. Alvestad. Læringskulturer i barnehagen : Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 67-85). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [18 sider]

Alvestad, T. (2013). Relasjonens betydning i barns lek. I E. Foss & O. F. Lillemyr. (Red.), Til Barnas Beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal akademisk. [20 sider]

*Angell, M.-L. (2011). Sak i fokus: Barns verdighet står på spill. Barnehagefolk (4), 14-19. [5 sider]

Arnesen A. L., Kolle, T. & Solli, K.A. (2017). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I A.-L. Arnesen (Red.), Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 93 - 111). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 4] [18 sider]

*Becher, A. (2006). Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre . Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2] [16 sider]

Birkeland, Å. (2012). Barnehagens vegger som danningsagenter: En komparativ analyse. I Ødegaard, E.E. (Red.), Barnehagen som danningsarena . Bergen. Fagbokforlaget. [Kap. 7] [20 sider]

Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer: Om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. [Kap.1,4, og 6] [42 sider]. Hentet fra: http://www.nb.no/nbsok/nb/b25005b7a0fabe067038a80df4957037.nbdigital?lang=no#9

Birkeland, Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere (s. 67-147). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 3, 4 og 5] [79 sider]

*Doseth M. (2013). Å fremme danning: Hvilken form for praktisk kunnskap kreves? I K. Steinsholt & M. Øksnes. (Red.), Danning i barnehagen: Perspektiver og muligheter (s.150-168). Oslo: Cappelen Damm akademisk [18 sider]

*Drugli, M. B. (2008). Barn som vekker bekymring (s. 72- 92). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [20 sider]

Drugli, M.B. (2017 ). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis (s. 126-162). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [36 sider]

Drugli, M.B & Onsøien, R. (2010). Vanskelige foreldresamtaler: Gode dialoger . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 3 og 6] [56 sider]

*Eide, B., Os, E. & Samuelsson, I. P. (2012). Små barns medvirkning i samlingsstunder. Nordisk Barnehageforskning. 5 (4), 1 - 21. [20 sider]

*Eide, B. (2008). Barns medvirkning: Eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn (1), 43-59. [16 sider]

Evenstad, R. (2007). Å overse et barn: Om lek og samhandling i den flerkulturelle barnehagen. Barn (3-4), 115-123. [8 sider]. Tilgjengelig online: https://oda.hioa.no/en/a-overse-et-barn-om-lek-og-samhandling-i-den-flerkulturelle-barnehagen

*Fajersson, K.E. (2005). Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. Barnehagefolk (4), 60- 64 [4 sider]

*Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. & Spurkland, M. (2011). Student i dag: Førskolelærer i morgen :Kvalifisering til førskolelæreryrket (s. 71-79). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 5] [8 sider]

Gjervan, M., Andersen, C.E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! : Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 2 og 3] [47 sider]

*Greve, A. (2011): «La oss leve for hverandre». I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørraunet & F. Søbstad. (Red.),Barnehagens Grunnsteiner: Formålet med barnehagen (s. 253 - 261). Oslo: Universitetsforlaget. [9 sider]

*Holten, I. S. (2011). Språklig mangfold og normalitet. I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones. (Red),Barnehagepedagogiske diskurser (s. 187 - 197).Oslo: Universitetsforlaget. [10 sider]

*Kibsgaard, S. (2015). Vil du være vennen min? I S. Kibsgaard & M. Kanstad. Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 151-166). Bergen: Fagbokforlaget. [15 sider]

*Kimerud, A. T. (2011). Konstruksjoner om barns seksualitet. I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.),Barnehagepedagogiske diskurser . Oslo: Universitetsforlaget. [11 sider]

Kolle, T. (2017). Styrernes betydning i samarbeid om inkludering . I A.-L. Arnesen (Red.), Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 161-181). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 7] [20 sider]

E*Lamer, K. (1997). Du og jeg og vi to!: Om å fremme sosial kompetanse: Teoriboka. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 8 og kap. 9] [36 sider]. Hentet frahttp://www.nb.no/nbsok/nb/3912245a8d84e0e706d5c2e878cd7e80.nbdigital?lang=no#0

*Larsen, A. S. (2010). Dokumentasjoners kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I B. Aamotsbakken. (Red.), Læring og medvirkning . Oslo: Universitetsforlaget [12 sider]

*Lien, J. I. (2013). Skapende handling som mulighetsrom. I Barnehagefolk (3), 72-76. [4 sider]

Lillemyr O. F. (2013). Læring i barnehagen. I E. Foss & O. F. Lillemyr. (Red.), Til Barnas Beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal akademisk. [20 sider]

Moe, R. & Nordvik, G. (2012). Barns bruk av leketøy i familielek: Et kjønnsperspektiv. I Ødegaard, E.E. (Red.), Barnehagen som danningsarena . Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 6] [15 sider]

*Moe, M. & Valseth M.L. (2014). En barnehage for alle: Med inkludering som overordnet mål. I P. Sjøvik. (2014). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (s.353-374). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 15] [21 sider]

*Nicolaysen, M. (2014). Rom og materialitet i barnehagen. I S. Brostrøm, T. Lafton & M. A. Letnes. (Red.),Barnehagedidaktikk: En dynamisk og flerfaglig tilnærming (s. 211-225).Bergen: Fagbokforlaget. [25 sider]

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. [Del 2, Kap. 3 - 5] [71 sider]

*Otterstad, A. M. (2006). Dekonstruksjon: Døråpner til alternative barnehagepraksiser i Oslo. Barnehagefolk (3). [5 sider]

Pedersen, K.H. (2015). Ut fra egne forutsetninger: Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1, 3, 6, 9, 13 - 15] [69 sider]

*Rhedding-Jones, J., Norli, H.I. & Tanveer, J. (2011). Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge (s. 39-60). Bergen: Fagbokforlaget. [21 sider]

Schei, T.B. (2012). Identitering: Et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om danningsprosesser. I Ødegaard, E.E. (Red.), Barnehagen som danningsarena . Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 3] [19 sider]

*Skogen, E. (2013). Ledelse i barnehagen. I E. Skogen. (Red.), Å være leder i barnehagen (s. 23-51). Bergen: Fagbokforlaget. [27 sider]

Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap 2 og 3] [17 sider]

*Walløe, I. (2004). Snakke norsk og leke med andre barn. Barnehagefolk , 20-26. [Særtrykk] [6 sider]

*Ødegård, E. & Røys, H. (2013). Å dra lasset sammen: Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehager . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 2 og 10] [18 sider]

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet: Om barns lek i en institusjonalisert barndom . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 6, 7 og 8] [57 sider]

Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk: Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. [Del 1] [45 sider]

(Pensumliste ajour: 17. august 2017)