EPN-V2

BLD1200 Society, Religion, Life-stance and Ethics Course description

Course name in Norwegian
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Study programme
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care - Web- and Campus-based
Weight
20.0 ECTS
Year of study
2016/2017
Curriculum
SPRING 2017
Schedule
Course history

Introduction

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre, samt gir et grunnlag for personalmessig og pedagogisk ledelse i barnehagen.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon.
  • kunnskap om ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
  • kunnskap om relasjonen mellom samfunn og individ, kunnskap om barns sosialiseringsprosesser og inkludering i barnehagen
  • kunnskap om velferdsstaten, kunnskap om barns oppvekst og rettigheter, familier og felles velferdsordninger
  • kunnskap om grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over og begrunne barnehagens praksis ut fra etisk teori og kunnskap om barns moralske danning
  • kan arbeide med høytider og sentrale fortellinger fra religionene
  • kan samarbeide med foreldre basert på barnehagens samfunnsmandat
  • har handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

  • arbeide med og reflektere over etikk, livssyn og religion sammen med kolleger, barn og foreldre
  • arbeide med grunnleggende verdier i barnehagen og ta aktivt del i barns danningsprosess
  • utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjonsetisk kompetanse og forståelse av maktforhold

Content

Kunnskapsområdet består av følgende temaer:

  • Det flerkulturelle samfunnet.
  • Religions- og livssynskunnskap.
  • Profesjonsetikk og etisk teori.
  • Høytids- og fortellingsdidaktikk.
  • Grunnleggende samfunnsteori.
  • Velferdsstaten.
  • Familie, barn og oppvekst.
  • Barn i vanskelige livssituasjoner.
  • Foreldresamarbeid.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Teaching and learning methods

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer, som for eksempel individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, seminarer, ekskursjoner, storforelesninger og veiledning.

Veiledet praksisopplæring

Praksis knyttes til foreldresamarbeid og arbeid med temaene nærmiljø, samfunn og religion sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet. Se utdanningens programplan for nærmere beskrivelse av praksisperioder og praksisfordeling. I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisdelene for praksisperiodene bli nærmere beskrevet nærmere

Course requirements

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

2. semester:

  • Individuell samtale med en faglærer på 15 minutter med utgangspunkt i hovedtemaer fra pensum.

3. semester:

  • Individuelt refleksjonsnotat (1500 ord) fra praksisfeltet knyttet til foreldresamarbeid.
  • Prosjekt i grupper som dokumenteres ved et refleksjonsnotat (1500 ord) og muntlig presentasjon i gruppe for klassen (20 minutter).

Assessment

Eksamen gjennomføres i tredje semester og omfatter en individuell skriftlig hjemmeeksamen over syv dager med utgangspunkt i oppgitte temaer. Oppgaven har et omfang på 3500 ord +/- ti prosent og vil bli vurdert av en ekstern og en intern sensor med gradert karakter A-F.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Det gis ny oppgave.

Pensumliste

(Totalt ca. 1660 sider)

Brusdal, R. og Frønes, I. (2008). Små keisere: Barn og forbruk i verdens rikeste land. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3-4 og 6-8. 74 sider.

Børresen, B. og Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4. 27 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Båtnes, P. I. (2012). «Hvilken flerkulturell forståelse?» I: Båtnes, P. I. og Egden, S. (red.). Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1. 34 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Dingstad, P. (2012). «Åttetoget til Tokyo». I: Otterstad, A. N. og Rossholt, N. (red.) Barnehagelærerutdanningens kompleksitet: Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 14. 24 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn: En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. 171 sider.

Eidhamar, L. G. (2014). Små mennesker - stort mangfold: Religioner og livssyn i barnehagen. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Ca. 190 sider.

Leer-Salvesen, P. og Eidhamar, L. G. (2014). Nesten som deg selv: Barn og etikk. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Ca. 180 sider.

Eriksen, T. H. (red.) (2001). Flerkulturell forståelse. 3. Utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og 6. 37 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Foros, P. B. og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse: Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget. S. 107-145. 39 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Frønes, I. (2006). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrenes betydning. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 55-62 og 174-205. 38 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Hovdelien, O. (2012). «Barnehagens formålsparagraf - hvordan skal den forstås?», Prismet, nr. 2-3. Oslo: IKO-forlaget. 9 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Kasin, O. (2012). «Kultur som mangfold og problem i barnehagen». I: Båtnes, P. E. og Egden, S. (red.) Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 129-139. 11 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Kasin, O. og Bergfkødt, S. (2014). Samfunnsfag for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1-4. 230 sider.

Larsen, A. K og Slåtten, M. V. (2015). En bok om oppvekst. (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 14 (Barnehagen som organisasjon), kap. 15 (Ledelse i barnehagen) og kap. 18 (Barn og rettigheter), 51 sider

Lile, H. K. (2012). «Barn av minoriteter og urfolk» I Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16. 15 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Lindboe, I. M. (2008). «Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn». I Otterstad, A. M. (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. S. 179-194. 15 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Rossholt, N. (2007). «Krop og bevægelse, hvad har det med køn å gjøre?» I Hersking, M. (red.). Kropslighed og læring i daginstitutioner. Værløse: Billesø & Baltzer. Kap. 3. 16 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet, Bergen: Fagbokforlaget, s. 21-47. 26 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Sødal, H. K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen, 5.utg. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. 262 sider.

Winje, G. m.fl. (2008). «Fra divali til halloween. Etikk, religion og filosofi». I Moser, T. og Pettersvold, M. (red.). En verden av muligheter: Fagområdene i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. S. 118-136. 18 sider. (Tilgjengelig i eget kompendium.)

Pedagogikk

*Titler merket med * er tilgjengelig i eget kompendium.

Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfelleskap i barnehagen. Kap. 1 Teoretiske perspektiver: fremtredelsesrommet som inkluderende arena. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 14 - 25: 11 s)

Gjervan, M.; Andersen, C. E.; Bleka, M. (2006): Se mangfold! perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen . Kap. 5. Foreldresamarbeid. (s. 85 - 119; 34 s)

Glaser, Vibeke (2013): Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (15-23); kap. 5 til 9; 53-100; 54 s.)

* Pope L. A. (2009): ¿Den monokulturelle barnehagediskursen¿. I Fajersson K. E., Karlsson, E., Becher, A. B. og Otterstad, A. M. (red.). Grip sjansene! (s. 53 - 64; 11 s.)

* Sand, S. (2008) Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Kap. 6. «Flerkulturell pedagogikk» (s. 159 - 181; 22 s.)

*Stefansen, Kari (2008): ¿Et uendelig ansvar. Om foreldreskap i middelklassen¿. I Bø, B. P. & Olsen, B. C. R. (red.): Utfordrende foreldreskap- under ulike livsbetingelser og tradisjoner . Oslo: Gyldendal Akademiske. 27-49. (22 s.)

* Syed, B. F. (2012) ¿Religiøst mangfold i barnehagen som et normalperspektiv¿. I Første Ste g nr 4. (s. 56 - 58 , s.)

******

Det forutsettes at studentene i tillegg setter seg inn i de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter for arbeid i barnehagen:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Likestilling 2014: Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Likestilling/likestilling_2014.pdf.

Friis, P. (2006). Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) av 20.11.1989. URL:http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2004/fns-barnekonvensjon.html?id=88078.

Kunnskapsdepartementet (2009). Kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding nr. 41, 2008-2009. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?id=563868.

Kunnskapsdepartementet (2010). Mangfold og mestring, NOU 2010:7. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7.html?id=606151.

Kunnskapsdepartementet (2012). Til barnets beste: Ny lovgivning for barnehagene. NOU 2012:1. Oslo: Departementenes servicesenter. URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou-2012-1.html?id=669113.

Lov om barn og foreldre (barnelova). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om barnehager (barnehageloven). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om barneverntjenester (barnevernloven). 2012. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester.http://www.lovdata.no (lest 23.04.13)

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). URL: http://www.lovdata.no.

Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 2010. URL: http://www.lovdata.no.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. URL:http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/kd/Lover_og_regler/reglement/2006/rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-opp.html?id=278626.

Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

(Pensumliste ajour: 26. mai 2016)