Programplaner og emneplaner - Student
BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Society, Religion, Worldviews and Ethics
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasertBachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2021/2022
- Pensum
-
HØST 2021
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold.
Kunnskapsområdet gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre, samt gir et grunnlag for personalmessig og pedagogisk ledelse i barnehagen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
· barnehagens særskilte verdigrunnlag, om etisk tenkning og veiledning
· det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
· ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
· relasjonen mellom samfunn og individ, barns rettigheter, kunnskap om barns sosialisering, danning og inkludering i barnehagen
· samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
· sosiale grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet, samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter
· barns reaksjoner i vanskelige livssituasjoner, de voksnes ansvar og om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
Ferdigheter
Studenten kan
· praktisere, begrunne og formidle muntlig og skriftlig innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
· lede og veilede personalet i didaktisk arbeid med temaer knyttet til kunnskapsområdet
· Utøve handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder å kunne identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
· formidle fortellinger fra ulike kulturer og religioner og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen
· reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i samsvar med barnehagens formålsbestemmelse
· samtale med barn om sentrale temaer innen kunnskapsområdet og i Rammeplan for barnehager
· gi barn opplevelser knyttet til tradisjoner og læringsmuligheter i lokalsamfunnet og fremme etisk bevissthet og handlingskompetanse med hensyn til digitale utfordringer, miljø og bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
Studenten kan
· arbeide med og reflektere over samfunn, etikk, livssyn og religion sammen med kolleger, barn og foresatte
· identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne egne handlingsvalg
· gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn
· utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjons-etisk kompetanse og forståelse av maktforhold
· arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen med utgangspunkt i et faglig og profesjonelt grunnlag
· se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere dette til profesjonsutøvelsen
Innhold
Det benyttes gradert skala A-F.
Arbeids- og undervisningsformer
Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).
I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.
Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.
Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.
Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Se opptakskrav i programplanen.
Vurdering og eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
- har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
- har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
- har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov
Ferdigheter
Studenten
- kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser
- kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
- kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk
- har profesjonsfaglig digital kompetanse og kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler begynneropplæringsdidaktikk
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
- kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse
Hjelpemidler ved eksamen
Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Vurderingsuttrykk
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Arbeidskravet består av to deler: Seminarframlegg i gruppe. Framlegget skal knyttes til pensum og perspektiver. Framlegget skal ha en lengde på 10 - 15 minutter. Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 5-10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.
- Innlevering av notat på 400 ord +/- 10% med kort redegjørelse for tema, problemstilling og fagstoff knyttet til fagartikkelen (hjemmeeksamen).
Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.
Sensorordning
Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 4500 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.