Programplaner og emneplaner - Student
BLA2100 Barns utvikling, lek, læring 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Children's Development, Play and Learning 2
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasertBachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Forelesninger, praktiske øvelser i veiledning og undervisning, individuelt og i gruppe, gruppearbeid og selvstudier.
Læringsutbytte
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- Deltakelse i praktiske øvelser som har som mål at studenten kan planlegge, gjennomføre, kritisk vurdere og dokumentere et helsepedagogisk opplegg til pasient(er) eller pårørende.
- Godkjent problemstilling for hjemmeeksamen innen fastsatt tidspunkt.
Innhold
Work and teaching methods include lectures, assignments, literature searches and laboratory work. The course entails a half-day’s practical training visit to an external laboratory.
Parts of the teaching used is the ‘flipped classroom’, where digital learning resources will be made available to students in advance and the time they spend at the university will be used to work on assignments and group work. Self-study, activity, reflection and cooperation is a pre-condition for completion of the course.
Arbeids- og undervisningsformer
Eksamensinnhold: Læringsutbytte.
Eksamensform: Hjemmeeksamen over to uker, individuell ut fra valgt emnes fokus og innhold. Studenten velger problemstilling. Omfang: 3000 ord (+/- ti prosent).
Sensorordning: En intern og en ekstern.
Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakteren A-E for bestått og F for ikke bestått.
Hjelpemidler til eksamen
Alle.
Pensumliste
Pensumlitteraturen omfatter ca. 1000 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart i emnet.
Adams, K., Cimino, J. E. W., Arnold, R. M. & Anderson, W. G. (2012). Why should I talk about emotion? Communication patterns associated with physician discussion of patient expressions of negative emotion in hospital admission encounters. Patient Education and Counseling, 89 (1), 44-50. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399112001632
Aglen, B., Hedlund, M. & Landstad, B. J. (2011). Self-help and self-help groups for people with long-lasting health problems or mental health difficulties in a Nordic context : A review. Scandinavian Journal of Public Health, 39 (8), 813-822. Hentet fra:http://journals.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1177/1403494811425603
Borge, L. & Hummelvoll, J. K. (2008). Patients' experience of learning and gaining personal knowledge during a stay at a mental hospital. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 15 (5), 365-373. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_wj10.1111/j.1365-2850.2007.01237.x
Copeland, L., McNamara, R., Kelson, M. & Simpson, S. (2015). Mechanisms of change within motivational interviewing in relation to health behaviors outcomes : A systematic review. Patient Education and Counseling, 98 (4), 401-411. doi: http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.pec.2014.11.022
Frongillo, M., Feibelmann, S., Belkora, J., Lee, C. & Sepucha, K. (2013). Is there shared decision making when the provider makes a recommendation? Patient Education and Counseling, 90 (1), 69-73. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2012.08.016
Goeman, D., Jenkins, C., Crane, M., Paul, E. & Douglass, J. (2013). Educational intervention for older people with asthma : A randomised controlled trial. Patient Education and Counseling, 93 (3), 586-595. Hentet fra: http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399113003212
Knutsen, I. R., Bossy, D. & Foss, C. (2017). Passer gruppebaserte lærings- og mestringstilbud for alle med diabetes 2? Sykepleien forskning, 12 (e-60171). Hentet fra: https://sykepleien.no/forskning/2017/01/er-gruppebaserte-laerings-og-mestringstilbud-attraktivt-alle-med-diabetes-type-2
Knutsen, I. R., Foss, I. C., Todorova, E., Roukova, P., Kennedy, A., Portillo, M. C., . . . Rogers, A. (2017). Negotiating diet in networks. Qualitative Health Research, 27 (3), 299-310. Hentet fra:http://journals.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1177/1049732315610318
Lerdal, A. & Fagermoen, M. S. (2011). Læring og mestring : Et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning . Oslo: Gyldendal akademisk.
Schulz, P. J. & Nakamoto, K. (2013). Health literacy and patient empowerment in health communication : The importance of separating conjoined twins. Patient Education and Counseling, 90 (1), 4-11. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399112003795
Seikkula, J. & Arnkil, T. E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis : Respekt for annerledeshet i øyeblikket . Oslo: Gyldendal akademisk.
Shaw, J., Young, J., Butow, P., Chambers, S., O¿Brien, L. & Solomon, M. (2013). Delivery of telephone-based supportive care to people with cancer : An analysis of cancer helpline operator and cancer nurse communication. Patient Education and Counseling, 93 (3), 444-450. Hentet fra:http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399113002784
Sjøvold, E. (2014). Resultater gjennom team . Oslo: Universitetsforl.
Sletteland, N. (2014). Helsekommunikasjon og digitale medier . Oslo: Gyldendal akademisk.
Tveiten, S. (2016). Helsepedagogikk : Pasient- og pårørendeopplæring . Bergen: Fagbokforl.
Tveiten, S., Zlatanovic, T., Davidsen, L. S., Hofset, M. K., Schwencke, J., Størk, W. & Trudvang, H. K. (2016). Hva karakteriserer et godt kurs i helsepedagogikk? En fokusgruppeundersøkelse med bruker som medforsker. Nordisk Sygeplejeforskning, 6 (4), 327-341. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_noart1600604629
Vågan, A., Eika, K. & Skirbekk, H. (2016). Helsepedagogisk kompetanse, læring og mestring. Sykepleien forskning, 11 (e-59702). Hentet fra: https://sykepleien.no/forskning/2016/12/helsepedagogisk-kompetanse-laering-og-mestring-en-systematisk-litteraturoversikt
Wikman, A. M. & Fältholm, Y. (2006). Patient empowerment in rehabilitation : 'somebody told me to get rehabilitated'. Advances in Physiotherapy, 8 (1), 23-32. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=106310896&site=ehost-live
(Pensumliste ajour: 31.05.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
-Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Prosjekt i grupper knyttet til tema de yngste barna, dokumentert med refleksjonsnotat 1500 ord +/- ti prosent og muntlig fremlegg i på om lag 20 minutter for klassen. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
- Muntlig presentasjon, om lag 20 minutter i gruppe av et feltarbeid med tema flerkulturalitet. IKT benyttes som hjelpemiddel. Feltarbeidet skal omfatte en empirisk undersøkelse/datainnsamling knyttet til et valgt fokusområde og valgt problemstilling. Studentene søker kunnskap fra feltet ved hjelp av enten observasjon eller intervju for deretter å analysere og fortolke materialet i lys av teoretiske perspektiver og egne praksiserfaringer. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
- Deltakelse i nettseminar om kartlegging i barnehagen, omfang: minst tre innlegg.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse:
- Deltakelse i praksisforberedelse og/eller praksisoppsummering
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.
Mer informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).
Vurdering og eksamen
Eksamen er skriftlig eksamen under tilsyn, fem timer, med utgangspunkt i pensumlitteratur og erfaringer fra praksis.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.
Skikkethetsvurdering
Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.
Hjelpemidler ved eksamen
The course deals with genetics, genes, DNA structure and function, and elucidates different approaches to how the field is studied and applied clinically. Gene technology methods are used in many of the health services’ laboratories - medical genetics, microbiology, pathology, biochemistry, hematology and immunology. Among other things, the methods are used in disease diagnostics, individually adapted medication and in the detection of infectious microorganisms. In addition, a range of genetic analyses can be carried out to map hereditary factors and risks relating to the development of disease in future. This is strictly regulated in the Biotechnology Act. Ethical aspects of genetic analyses are therefore a key part of the course. The DNA analyses are used to identify persons, for instance in forensic medicine, which is not part of the health service.
In order to carry out the analyses and process and understand the results from the different fields, it is important to have knowledge of the methods used and have background knowledge of DNA and genes. Large quantities of data from new technology also makes requirements of competence and skills in bioinformatics.
Vurderingsuttrykk
- Passed first and second year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or
- Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science
Sensorordning
After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student
- can describe the structure of the human genome and different types of inheritance
- can describe different forms of genetic variation and their significance
- can explain gene regulation
- can explain the significance of DNA damage, how it can occur and how it can be repaired
- is familiar with the use of tumor markers and other biomarkers in patient diagnostics and individually adapted medicine
- can describe the principles behind the most common analysis methods in molecular diagnostics and explaining the methods’ areas of use
- is familiar with different forms of non-invasive prenatal testing (NIPT)
- can describe how DNA analyses can be used for personal identification in forensic medicine
- can describe different sequencing technologies and their areas of use
- can explain how chromosome anomalies and hereditary diseases can be determined by using different methods
- is familiar with the laws and regulations that regulate genetic testing and the requirements relating to genetic counselling
- is familiar with methods and laws relating to sperm donation, egg donation and in vitro fertilisation
Skills
The student
- can conduct and quality assure different gene technology methods and assess any sources of errors related to these
- can apply analysis instruments used in molecular diagnostics
- can process data and interpret the results of different genetic/DNS analyses, both technical and biomedical
- can carry out bioinformatics analyses of sequencing data from different sequencing platforms
- can collect information from different databases and using basic bioinformatics tools
- can carry out work using gene technology methods in a responsible manner to minimise the risk of contamination
General competence
The student
- can discuss social and ethical consequences of gene testing in a medical perspective