BIT6110 Billedterapi - del 1 Emneplan

Billedterapi del I har tre hovedområder: Bilde og kreative prosesser, billedterapiens teorier og metoder og mennesket i utvikling og krise.

• Bilde og kreative prosesser: Studentene arbeider med ulike materialer, metoder, kreativitet og fantasi i eget billeduttrykk og øver opp evnen til å se på egne og andres bilder. De får innføring i barns tegneutvikling og kjennskap til relevante deler av kunsthistorien.
• Billedterapiens teorier og metoder: Studentene får innføring i det grunnleggende ved bruk av billedterapeutisk metode, og prøver ut ulike tilnærmingsmåter.
• Mennesket i utvikling og krise: Studentene lærer om normalutvikling, lidelse og terapi. Delemnet belyser hvordan psykiske lidelser kan forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av det enkelte mennesket og av omverdenen.

Opptak til studiet

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har inngående kunnskap om sentrale kunstfaglige begrep og estetiske virkemidler
• har inngående kunnskap om virkningen av kreative prosesser
• har inngående kunnskap om billedterapiens historikk, idégrunnlag og begreper
• har inngående kunnskap om ulike teoretiske referanserammer, primært knyttet til billedterapi og psykisk helsearbeid
• har inngående kunnskap om symptomatologi ved ulike psykiske lidelser og forståelse for menneskelig mangfold

Ferdigheter

Studenten:

• kan bruke relevante kreative metoder med klienter/elever
• kan vise evne til økt selvforståelse gjennom eget kreativt uttrykk, og å gi og ta imot tilbakemeldinger
• kan anvende ulike metoder, arbeidsformer og teknikker i billedterapi
• kan anvende ulike interaksjonsmodeller overfor ulike klientgrupper

Generell kompetanse

Studenten:

• har inngående kjennskap til vurdering av og respekt for klienters billeduttrykk
  • kan fremme samspillet mellom kreative og terapeutiske prosesser i arbeid med klienter
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i å utarbeide målrettet billedterapeutisk arbeid både individuelt og i gruppe
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger i samspillet mellom billedskapende virksomhet og terapeutiske metoder

Arbeidsformene på fellessamlingene varierer mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer og individuelt arbeid som kombinerer teori og praktiske øvelser.

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle samlinger med utgangspunkt i programplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet krav om tilstedeværelse, arbeidskrav, pensum og støttelitteratur.

Seminarer

Studentene deltar i seminarer om pensumlitteratur.

Prosessgrupper

På hver undervisningssamling deltar studentene i mindre prosessgrupper, hvor de selv opplever hvordan det er å være i en billedterapigruppe og hvordan den ledes.

Veiledning

På hver undervisningssamling i 2. semester får studentene veiledning på praksis.

Rollespill

Studentene øver på terapeutrollen i par, triader og større grupper gjennom hele studiet.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Obligatorisk tilstedeværelse på samlinger er minimum 80 prosent
• Følgende hjemmeoppgaver gitt mellom samlingene i første år:
  • To gruppeoppgaver (2-4 studenter i hver gruppe) knyttet til teori og øvelser i undervisningen: Disse er: pensumlitteraturseminar + en presentasjon av kreative prosesser
  • Tre individuelle skriftlige oppgaver. Omfang: Maks 1500 ord pr oppgave
  • fire individuelle praktiske, kreative oppgaver som gir trening for forståelse av billedterapi

I vurderingen av arbeidskrav vektlegges studentenes evne til å beskrive, analysere, drøfte og begrunne sentrale problemstillinger innenfor billedterapi. En skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra lærer eller medstudenter er del av vurderingen. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet, avtaler en ny vurdering med faglærer.

Individuell hjemmeeksamen over tre dager.

Eksamensresultat kan påklages.

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen Ikke bestått kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Astri Ziesler