BIOB3210 Genetikk og molekylær diagnostikk Emneplan

Emnet omhandler genetikk, gener, DNA-struktur og funksjon, og belyser ulike tilnærminger til hvordan fagfeltet studeres og anvendes klinisk. Genteknologiske metoder brukes i mange av helsetjenestenes laboratorier - medisinsk genetikk, mikrobiologi, patologi, biokjemi, hematologi og immunologi. Metodene benyttes blant annet til sykdomsdiagnostikk, persontilpasset medisinering, in vitro fertilisering og for påvisning av smittsomme mikroorganismer. Ny teknologi gir stadig flere muligheter til å kartlegge arvelige faktorer og risiko for utvikling av sykdom i fremtiden. Dette er strengt regulert i bioteknologiloven. Etiske aspekter ved genetiske analyser, både på person- og samfunnsnivå, er derfor en sentral del av emnet. DNA-analyser benyttes også til personidentifisering, blant annet innen rettsmedisin, som ikke omfattes av helsetjenesten.

For å kunne utføre analysene og bearbeide og forstå resultatene fra de ulike fagområdene er det viktig å ha kunnskap om metodene som brukes og ha bakgrunnskunnskap om DNA og gener. Store datamengder fra ny teknologi stiller også krav til kompetanse i bioinformatikk.

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• faglige tradisjoner i organisasjonsutvikling
• ulike strategier og modeller for organisasjonsendring
• hvorfor og hvordan organisasjoner endres
• ledelsens rolle i endringsprosesser
• innsikt i rollen som endringsagent
• læring og medvirkning som grunnlag for organisasjonsutvikling
• kulturelle faktorer, etiske dilemmaer og ed strategiske valg

Ferdigheter

Studenten kan

• se og reflektere over ulike perspektiver i forståelse av strategi og endring
• kartlegge behov for organisasjonsutvikling
• bidra til endringsstrategier og endringsprosesser
• ta i bruk ulike arbeidsformer og strategier i organisasjonsutvikling
• vurdere intern og ekstern effektivitet
• finne til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• bidra i planleggingen og ledelsen av en strategiprosess

Generell kompetanse

• har innsikt i relevante faglige problemstillinger innenfor feltet strategi, organisasjonsendring og endringsledelse
• kjenner til endringer i strategiske sammenhenger

Det blir tatt i bruk ulike undervisningsformer. Undervisningen vil derfor variere mellom forelesninger, oppgaveløsning, presentasjoner, gruppe- og plenumsdiskusjoner og selvstudium. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekterer over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Gruppedeltagelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.

Prosjektarbeid i gruppe. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan bacheloroppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student.

Tildeling av bacheloroppgaven skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Det vil være en prosess fra slutten av 4. semester fram til tildeling ved slutten av 5. semester der det gis informasjon om retningslinjer og det foregår utvelgelse av grupper og oppgaver. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. Eventuell ekstern samarbeidspartner vil normalt også bidra med veiledning og oppfølging.

Prosjektarbeidet utgjør 500 timer per student, og ender ut i prosjektrapport og muntlig presentasjon.

Det forventes at studentene planlegger og gjennomfører arbeidet på en selvstendig måte og fører timelister. Rapporten skal være skriftlig i henhold til fakultetets prosedyrer. Kildehenvisning må utføres på korrekt vis. Sammendrag (Abstract) skal skrives på engelsk. Digital innlevering

Skriftlig skoleeksamen på fem timer.

Gradert skala A-F.

Intern sensor vurderer alle besvarelser. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Ekstern sensor skal også benyttes ved tvil om besvarelser er bestått. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern og intern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på alle besvarelsene

Agnete Vabø (eller Åge Johnsen)

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Alle tre-terminsemner må være bestått.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har gode fagkunnskaper innen energi- og miljøtekniske problemstillinger
• har kunnskap om ulike måter å løse energi- og miljøtekniske utfordringer på
• viser ingeniørfaglig innsikt med et helhetlig systemperspektiv og ulike løsningsalternativer
• har kunnskap om tilgengelig litteratur samt pågående forskning og utvikling innen problemstillingen
• kan anvende gammel og ny kunnskap til ny viten og praktiske, helhetlige løsninger

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre en ingeniøroppgave med en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, på en selvstendig og systematisk måte
• definere problemstilling, omfang og prosjektmål og planlegge framdrift
• beherske egnede metoder og verktøy
• benytte relevant faglig teori og litteratur
• beskrive oppgaven, analysere resultater og drøfte seg frem til en konklusjon
• formidle oppgave, funn og konklusjon klart, både skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten:

• behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt
• viser selvstendighet og initiativ, kreativitet og innovasjon
• vurderer teknologiske løsninger i en livsløps-/ miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk sammenheng
• analyserer og kvalitetssikrer resultatene og viser evne til refleksjon

• 10 stp overlapp med BIO3200 Molekylær genetikk.
• 10 stp overlapp med BIOB3200 Genetikk og molekylær diagnostikk