BIOB2300 Statistikk i laboratoriet Emneplan

Bioingeniøren har i mange tilfeller det daglige ansvaret for kvalitetskontroll av ulike medisinske analysemetoder i laboratoriet. Den daglige kvalitetskontrollen er med på å sikre at prøvesvarene har den kvaliteten man forventer. Ofte er det også aktuelt å utvikle og innføre nye analysemetoder som skal møte bestemte krav til kvalitet. Det betyr at metodene skal valideres før de kan benyttes, man må altså bevise at metodene fungerer godt nok for den aktuelle anvendelsen. Alt dette arbeidet forutsetter at man har grunnleggende kunnskaper innen statistikk og at man er i stand til å benytte denne kunnskapen i sammenheng med metodevalidering og kvalitetskontroll i laboratoriet.

Et stadig økende antall laboratorier blir også underlagt ordninger som innebærer vurderinger og tilsynsbesøk av eksterne parter, eksempelvis akkrediteringsordningen som forvaltes av Norsk akkreditering. Det er derfor vesentlig at bioingeniøren har en grunnleggende forståelse av prinsippene og kravene som er beskrevet i internasjonale standarder for kvalitetsstyring av sykehuslaboratorier.

Bestått-Ikke bestått.

• 10 stp overlapp med BIO3200 Molekylær genetikk.
• 10 stp overlapp med BIOB3200 Genetikk og molekylær diagnostikk

Gradert skala A-F.

Ingen ut over opptakskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om registreringsstandardar og metadataskjema for beskriving og gjenfinning av ulike dokumenttypar i bibliotek
• har grunnleggjande kunnskap om metadatakvalitet og kva denne har å sei for gjenfinning og utveksling
• har god kunnskap om emnebeskriving og emnespråk

Dugleikar

Studenten

• kan det grunnleggjande i å analysera og beskriva ulike dokumenttypar med tanke på gjenfinning i bibliotek
• kan det grunnleggjande i å vurdera og evaluera bibliografiske registreringsstandardar og metadataskjema
• kan det grunnleggjande i å gjera innhaldsanalyse av dokument og i bruk av emnespråk

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i bruk av digitale verktøy og teknologi
• har erfaring i samarbeid og arbeidsdeling
• har evne til å formidla og diskutera teknologi og bruk av teknologi i eigen disiplin

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• kjenne til grunnleggende sikkerhetsprinsipper om konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet
• identifisere vanlige sårbarheter, trusler, trusselaktører, risiko, og angrepsvektorer
• kjenne det grunnleggende om kryptografi og hvordan det brukes for å beskytte data i ro og i transitt
• ha kunnskap om protokoller og standarder og implementeringer relatert til moderne kryptografi
• forstå de forskjellige former for autentiseringsmetoder som kan benyttes
• forklare de forskjellige typene tilgangskontrollmodeller som kan brukes for å ivareta informasjonssikkerhet
• beskrive protokoller og standarder relatert til identitet, autentisering og autorisasjon
• forstå viktigheten med å kontrollere informasjonsflyten inn til og ut av virksomhetens nettverk og mellom sikkerhetssoner
• ha kunnskap om mekanisme for å oppdage uregelmessigheter og hendelser tidlig for å kunne detektere og håndtere dataangrep
• forstå konseptet om sikker programvareutvikling med innebygd personvern
• kjenne til OWASP topp 10 sikkerhetsrisiko
• ha kunnskap om hvordan en sikrer webapplikasjoner og Application Programming Interface (API)

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende sikkerhetsverktøy til kryptering og signering
• anvende programmer for å identifisere og oppdage sårbarheter
• håndheve prinsippet om minst mulig privilegium( principle of least privilege) i tjenester og andre ressurser ved å benytte styringssystem for identitet og tilgang(Identity and access management system)
• skanne og holde oversikt over maskinvare og nettverksutstyr som er tilkoblet virksometensnettverk ved å ta i bruk sikkerhetsverktøy
• filtrere og kontrollere trafikken mellom de ulike sikkerhetssonene i virksomheten og mot internett ved å benytte brannmurteknologi
• detektere og håndtere dataangrep ved å benytte Intrusion Detection and Prevention Systems (IDS/IPS)
• anvende konseptet om sikker programvareutvikling med innebygd personvern
• utvikle sikre webapplikasjoner ved å bruke standardiserte metoder og protokoller

Generell kompetanse

Studenten kan:

• drøfte og formidle problemstillinger knyttet til sikkerhetsprinsippene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet
• sammenligne, vurdere og gi anbefalinger om bruk og anskaffelse av sikkerhetsløsninger

Ingen

Individuell digital skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved ny og utsatt eksamen kan en annen eksamensform også bli benyttet eller en ny oppgave med en ny frist gis. Hvis muntlig eksamen benyttes kan denne ikke påklages.

For å kunna framstilla seg til eksamen må studenten ha følgjande godkjende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Klassifikasjon. Studentane løyser oppgåver for å bli kjende med klassifikasjonsskjema. Omfanget på oppgåvesvaret vil vera omtrent 1 side.
• Arbeidskrav 2: Emneord. Studentane løyser oppgåver for å læra om emneord. Omfanget på oppgåvesvaret vil vera omtrent 1 side.
• Arbeidskrav 3: Dokumentbeskriving. Studentane arbeider med konkrete metadata og modellar for dokumentbeskriving. Omfanget på oppgåvesvaret vil vera omtrent 2-6 sider.
• Arbeidskrav 4: Ei individuell skriftleg oppgåve som svarer på ein sjølvvald problemstilling innanfor ei gitt ramme. Arbeidsmengda vil vera omtrent som dei tre første arbeidskrava til saman. Omfang vil variera etter problemstillinga som vert vald.

Emnet har arbeidskrav for at studenten skal læra å bearbeida og bruka det faglege innhaldet, utover berre å lesa pensum og/eller ta eksamen.

Arbeidskrava må vera gjennomførte og godkjende innan fastlagd frist for at studenten skal kunna framstilla seg til eksamen. Dersom eitt eller flerie arbeidskrav ikkje vert godkjende, er det høve til å levera ein forbetra versjon, ein gong innan ein fastlagd frist.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.